Karađorđe Petrović

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karađorđe Petrović
Fyrste av Serbia
Karađorđe Petrović, by Vladimir Borovikovsky, 1816.jpg
Navn: Đorđe Petrović
Regjerte: 1808 – 1812
Født: 17. november 1752, Višnjevac
Død: 24. juli 1817, Radovanjski Lug
Foreldre: Petar og Marica Živković
Ektefelle: Jelena Jovanović
Barn: Sava, Sara, Poleksija, Stamenka, Sima, Aleksa og Aleksandar

Karađorđe Petrović (serbisk: Карађорђе Петровић) (født Đorđe Petrović 3. november 1768 – død 13. juli 1817) var grunnleggeren av Karađorđević-familien.

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Han ble født 15. november 1752 i landsbyen Višnjevac, da Serbia var en del av Det osmanske riket. Serbere brukte da, som andre folkeslag på Balkan, patronymikon og ikke etternavn. Hans fødenavn var derfor Đorđe Petrović, siden hans foreldre var Petar og Marica Živković. Slekten skal ha opprinnelig ha kommet fra Montenegro. Etter en forholdsvis anonym oppvekst giftet han seg med Jelena Jovanović fra landsbyen Masloševo i 1786. Sammen fikk de syv barn; Sava, Sara, Poleksija, Stamenka, Sima (døde under fødselen), Aleksa og Aleksandar. Senere flyttet Karađorđe til Srem i Vojvodina og deltok i den russisk-tyrkiske krigen av 1787 – 1792 som medlem av det østerrikske frikorpset Mihaljević under kommando av Radič Petrović. I løpet av krigen fikk han medalje og ble forfremmet til underoffiser.

Opprøret mot Det osmanske riket[rediger | rediger kilde]

Da han kom tilbake til Serbia etter krigen, slo han seg sammen med motstandsbevegelsen mot det osmanske herredømmet. Medlemmen ble kalt hajduker og ble sett på som lokale varianter av Robin Hood. Han var først med i hajduk-gruppen til Lazar Dobrić og Stanoje Glavaš, før han senere ble leder av sin egen gruppe.

Den osmanske undertrykkelsen nådde et høydepunkt i begynnelsen av 1800-tallet og kulminerte i januar 1804 da janitsjarene samlet og henrettet alle ledere, prester, opprørsmenn og rike handelsmenn. Karađorđe var blant mennene som skulle henrettes, men unnslapp fordi han var blitt advart på forhånd og drepte mennene som kom for å hente ham. Etter dette samlet serbere seg i Orašac 14. februar 1804, og der ble Karađorđe valgt til leder for opprøret, senere kjent som det første serbiske opprøret. Karađorđe og hans menn klarte fort å egge serberne til å gjøre opprør, i utgangspunktet fordi det ville frigjøre dem fra janitsjarenes voldsbruk. Men etter Ivankovac-slaget i 1805 utviklet opprøret seg til en kamp for å gjøre slutt på Det osmanske herredømmet. Karađorđe og hans menn vant flere viktige slag, bl.a. Mišar-slaget i 1805, og slagene i Deligrad og Beograd i 1806. Etter seieren i Beograd inngikk partene en fredsavtale, og Karađorđe opprettet en regjering i Beograd. I 1807 brøt imidlertid Karađorđe avtalen ved å gi støtte til Russlands krig mot Det osmanske riket.

Truet av invasjon fra Napoleons franske hær var Russland nødt til å avslutte krigen mot osmanerne og sluttet derfor fred i 1812. Dermed stod Serbia plutselig alene tilbake mot Det osmanske riket, som i 1813 satte igang et stort angrep på Serbia. Karađorđe og flere ledere måtte flykte til Østerrike 21. september 1813. Deretter flyktet de til Bessarabia og traff der flere medlemmer av Filiki Eteria, en hemmelig gresk forening som planla frigjøring av alle kristne fra osmanerne. Godt hjulpet av denne foreningen kom Karađorđe tilbake til Serbia med et falskt pass 28. juni 1817.

Død[rediger | rediger kilde]

Da de osmanske styresmaktene ble oppmerksomme på Karađorđes nærvær i Serbia, beordret de sin leder i Serbia, Miloš Obrenović I, til å drepe ham. Han ble drept med øks av sin gudsønn Vujica Vulićević mens han sov. Hans hode ble sendt til Sultan Mahmud II som bevis på at jobben var gjort. Obrenović ble veldig upopulære i Serbia pga dette drapet, men forsvarte handlingen med at Serbia ikke hadde råd til en ny krig mot Det osmanske riket og ikke ville tåle konsekvensene.

Vulićević bygget senere en kirke av tre (kjent som manastir Pokajnica) pga sin store skyldfølelse. Kirken er nå et kloster og blir ofte besøkt av turister. I 1930 ble det også kirken Zahvalnica Crkva (Takknemlighetens kirke) oppført i Radovanjski Lug, på stedet hvor han ble drept.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Det er flere teorier om hvordan Đorđe Petrović fikk tilnavnet Karađorđe. Det kommer av det tyrkiske ordet kara som betyr svart. Det er en generell oppfatning at dette skyldtes hans mørke hår og øyne, men det er også grunn til å tro at det kommer av et osmansk system. Adelige var «hvite» (ak), og vanlige folk var «svarte» (kara).