Alterkalk

Alterkalk av sølv fra Os kirke, Rakkestad i Østfold. Den er ustemplet, men kan antakelig være laget av gullsmeden Lorentz Hoffmann i Fredrikshald i 1730-årene. Kalken er nå på Norsk Folkemuseum. Høyde 18 cm. NF.1918-0072

Det er mange kilder som forteller om bruk av alterkalker av tre i norsk kirker. Denne er trolig fra 1700-tallet og kommer fra Torpo kirke, Ål i Hallingdal Den er nå på Norsk Folkemuseum. NF.1908-0083.

Alterkalk er et liturgisk kar til utdeling av nattverdsvin. Ordet kalk kommer fra norrønt kal(e)kr som igjen kommer fra latinsk calix med opphav i gresk kylixog betyr beger eller pokal.

Alterkalk har form som et stort beger på stett. Tidligere drakk nattverdsgjestene rett fra kalken. I dag helles vinen gjerne over i særkalker (små beger på stett), og alterkalker har da ofte fått et nebb til å helle av. Gjennom oldkristelig og middelaldersk litteratur kan vi se at alterkalker ikke bare var laget av sølv og gull. Kalker av glass og tre var ofte brukt. Det kom også kalker av horn, messing eller bronse, men det er helst kalker av edelt metall som er bevart. I dag er alterkalker er oftest laget av sølv, men moderne alterkalker kan også være laget av keramikk.

I sognebud, når presten blir budsendt for å gi nattverden til en syk eller døende person, brukes en mindre kalk som kalles sognebudskalk.

Litteratur

• Christie, Sigrid og Håkon (1959): Norges kirker. Østfold. Bind 2. Oslo
• Gjærder, Per (1975): Norsk drikkekar av tre. Bergen – Oslo – Tromsø

Eksterne lenker

• Se alterkalker på DigitaltMuseum