Justine Cathrine Rosenkrantz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Justine Cathrine Rosenkrantz
Født1659[1]Rediger på Wikidata
Død1746Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseHoffdame Rediger på Wikidata
FarLudvig Holgersen Rosenkrantz
MorKaren Mowat
SøskenAxel Rosenkrantz
NasjonalitetDanmark
Våpenskjold
Justine Cathrine Rosenkrantzʼ våpenskjold

Justine Cathrine Rosenkrantz (født 1659, død 1746 i Rønne) var en dansk-norsk baronesse til Rosendal og spion, utplassert hos Christian 5.s tyske dronning Charlotte Amalie.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av stiftsamtmann og baron Ludvig Holgersen Rosenkrantz og Karen Axelsdatter Mowat. Omkring 1680 ble hun hoffdame hos den kalvinist-tro dronning Charlotte Amalie. Kongens elskerinne Sophie Amalie Moth hadde sammen med andre av dronningens fiender plassert den lutherske Rosenkrantz hos dronningen. Påskuddet var at dronningen ikke burde omgås bare damer fra sitt eget trossamfunn, men den egentlige hensikten var å få plassert en spion i dronningens nærhet.

Justine Cathrine skal ha vært rett person til den oppgaven. Gustav Ludvig Wad[2] skriver i Dansk biografisk Lexikon: «... man næppe kunde finde en til en saa hæslig Rolle mere skikket Kvinde; med et stygt Ydre forbandt hun mange slette Egenskaber;...»[3] Hun skildres videre som en nederdrektig person, overlegen og uforskammet i sin opptreden overfor dronningen, som måtte holde ut med henne i 19 år.

Kjærlighet og rottekrutt[rediger | rediger kilde]

Kammerjunker Friedrich Emanuel von Kötschau ved dronningens hoff viet henne slik oppmerksomhet at Justine Cathrine omsider falt for ham. Da hadde kammerjunkeren fått større interesse for en annen hoffdame, Anna Emilie von Dalwig. Justine Cathrine ble rasende over denne ydmykelsen, og fikk idéen til å skaffe seg av med rivalinnen.

Etter et par måneders forberedelse rørte hun den 17. mars 1699 «rottekrutt» (rottegift, dvs. arsenikk) i jomfru Dalwigs rissuppe. Dalwig ble svært syk, men overlevde, og Justine Cathrine viste henne stor medfølelse i sitt forsøk på å dekke over handlingen. Den ble llike fullt oppdaget. Ved en kommisjonsdom fikk hun den 17. april sin dødsdom. Kongen mildnet dette til livsvarig fengsel, først i HammershusBornholm, og siden til tvunget opphold i Rønne.

I 1726 arvet hun etter sin bror Axel Rosenkrantz gården Hovland i Norge, som hun siden avstod til søsterens stesønn Jørgen Otto Coucheron, mot at hun selv fikk en livrente på femti riksdaler. Hun døde på¨Bornholm, og ble begravet 1. august 1746, 87 år gammel. Hun skal til det siste ha bevart sin orgueil de Lucifer (= djevelske arroganse).[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]