Julia Peterkin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Julia Peterkin
FødtJulia Mood
31. okt. 1880[1][2]Rediger på Wikidata
Laurens County (Sør-Carolina)
Død10. aug. 1961[3]Rediger på Wikidata (80 år)
Fort Motte (Sør-Carolina)
BeskjeftigelseSkribent,[4][5] romanforfatter, lærer
Utdannet vedConverse University
EktefelleWilliam George Peterkin
NasjonalitetUSA
GravlagtFort Motte
SpråkEngelsk
IMDbIMDb
Julia Peterkin på Commons

Julia Peterkin (født Mood; 1880–1961) var en amerikansk forfatter. I 1929 ble hun tildelt Pulitzerprisen for skjønnlitteratur, for romanen Scarlet Sister Mary. Hun skrev flere romaner om plantasjen «South», og da særlig om det såkalte «Gullah-folket», en afrikansk-amerikansk folkegruppe i South Carolinas Lowcountry. Hun var en av de få hvite forfatterne i USA som skrev om hvordan livet artet seg for afrikansk-amerikanere.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hun ble født den 31. oktober 1880 i Laurens County i Sør-Carolina. Fødenavnet hennes var Julia Mood. Faren var lege, og hun ble født som den tredje i søskenflokken. Like etter fødselen hennes døde Julias mor av tuberkulose.[6] Faren giftet seg senere med Janie Brogdon, og de fikk en sønn sammen.

I 1896, da hun var 16 år gammel, ble Julia Mood uteksaminert fra Converse College i Spartanburg i Sør-Carolina; året etter tok hun en mastergrad samme sted. Etter å ha arbeidet noen år som lærer på folkeskolen i Fort Motte i Sør-Carolina, giftet hun seg i 1903 med William George Peterkin. Han eide bomullsplantasjen Lang Syne, en 8,1 km² plantasje utenfor Fort Motte.[7] I 1904 fødte hun en sønn; hennes far tok imot barnet, og i forbindelse med fødselen steriliserte han henne – med ektemannens samtykke.[6] Julia Peterkin skal aldri ha kommet over dette, og i forfatterskapet hennes er det mange spor av hennes sorg over å ha blitt fratatt muligheten til å få flere barn.[6]

Julia Peterkin begynte å skrive noveller som tok utgangspunkt i hverdagslivet på plantasjen.[6] Det er kjent at Peterkin skrev brev til flere personer som hun ikke kjente, deriblant til forfatterne Carl Sandburg og H.L. Mencken, og sendte med utdrag av sine egne tekster om Gullah-kulturen på kysten av Sør-Carolina. Hun inviterte både Sandburg, Mencken og andre sentrale figurer i litteraturbransjen til å besøke seg på plantasjen der hun bodde.

Sandburg bodde selv i Flat Rock i Nord-Carolina, som lå en dagsreise unna Peterkins plantasje, og han dro på besøk til henne. Mencken kom aldri på besøk, men han ble Peterkins agent i de første årene av forfatterskapet hennes, noe som kan tolkes som at brevene hun sendte ham overbeviste ham om hennes litterære kvaliteter. Etter hvert fikk Mencken henne inn i stallen til forlaget Alfred Knopf, som i 1924 ga ut debutromanen Green Thursday.

I tillegg til flere andre romaner skrev hun en rekke noveller som ble publisert i tidsskrifter og aviser. Hun var en av de få hvite forfatterne i sin samtid som skrev om livet slik det artet seg for afrikansk-amerikanere.

I 1929 vant hun Pulitzerprisen for romanen Scarlet Sister Mary. Dr. Richard S. Burton, som ledet juryen for skjønnlitteratur det året, mente at førstepremien burde tildeles romanen Victim and Victor av John Rathbone Oliver. Prisutdeleren, The School of Journalism, valgte i stedet å gi prisen til Peterkins roman, noe som førte til at Burton trakk seg fra juryen.

I Sørstatene fikk Peterkins roman en del motstand. Det offentlige biblioteket i den lille byen Gaffney i Sør-Carolina stemplet den som obskøn, og nektet å innlemme den i folkeboksamlingen. Lokalavisen The Gaffney Ledger publiserte imidlertid hele romanen som føljetong.[trenger referanse]

Peterkin deltok i det lokale teatermiljøet, og i 1932 spilte hun hovedrollen i en oppsetning av Ibsens Hedda Gabler på teateret i Columbia i Sør-Carolina.

I 1933 ble Peterkin kontaktet av Caroline Pafford Miller fra Baxley, Georgia. Miller forsøkte å finne et forlag som ville gi ut hennes første roman Lamb in His Bosom, og håpet at Peterkin ville hjelpe henne. Peterkin videresendte Millers manus til sin egen forlegger. I 1933 ga forlaget Harper ut romanen Lamb in His Bosom. Miller vant Pulitzerprisen for skjønnlitteratur for denne romanen i 1934.

Hun døde den 10. august 1961 i Fort Motte i Sør-Carolina.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

  • I 1998 opprettet fakultetet for engelsk og forfatterstudier ved Converse College – Julia Peterkins alma mater – lyrikkprisen «The Julia Peterkin Award for poetry».

Verksliste[rediger | rediger kilde]

  • 1924: Green Thursday: Stories (noveller) New York: Alfred Knopf forlag
  • 1927: Black April, Indianapolis: Bobbs Merrill
  • 1928: Scarlet Sister Mary, Indianapolis: Bobbs-Merrill – for denne romanen mottok hun Pulitzerprisen for skjønnlitteratur. Romanen dannet forelegg for et skuespill med samme tittel; skuespillet hadde premiere på Broadway i 1930, med Ethel Barrymore i hovedrollen.
  • 1932: Bright Skin, Indianapolis: Bobbs Merrill
  • 1933: Roll, Jordan, Roll, New York, R.O. Ballou – illustrert med Doris Ulmann fotografier av Gullah-folket
  • 1934: A Plantation Christmas, Boston og New York, Houghton Mifflin

Julia Peterkin anvendte Gullah-språket i mange av sine romaner og noveller. Forfatteren og antropologen Zora Neale Hurston (1891–1960), som i motsetning til sine forfatterkolleger i Harlem Renaissance-miljøet gjorde bruk av afrikansk-amerikansk dialekt i sine romaner,.har oppgitt at hun møtte Peterkin og at de brevvekslet, men det har ikke blitt funnet noen brev som underbygger dette. Det hører med til historien at Julia Peterkin selv ødela det meste av sine dokumenter.[6]

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 7390881, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6m90bmq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ (på en) American Women Writers: A Critical Reference Guide from Colonial Times to the Present, 1979, Wikidata Q106787730 
  5. ^ The South Carolina Encyclopedia Guide to South Carolina Writers. 2014. ISBN 978-1-61117-346-8. Wikidata Q121016671. 
  6. ^ a b c d e Elizabeth Robeson (2013). «Life out of Darkness: The Recovery of Julia Peterkin, Forgotten Pulitzer Prize Winner». www.readex.com. Readex. Besøkt 14. juli 2023. «In the spring of 1904, Peterkin’s surgeon father delivered her son, then promptly sterilized her—with her husband’s consent. Peterkin refers often, albeit obliquely, to her life-long bitterness as “my utter defeat,” while a self-loathing is evident in her aggrieved “intellectual, barren” condition. Her psychic pain is represented fictionally by depictions of orphans, women dying in childbirth, lacerations, and disfigured or dead babies. Her favorite Bible verse proclaims, “I will wail and howl, I will go stripped and naked: I will make a wailing like the dragons, and mourning as the owls.” Peterkin survived her grief and years of invalidism through the soothing ministrations of Lavinia Berry, a former slave woman who prophetically counseled, “Don’t shet up tings/Too tight in you’ heart.” Berry transformed Peterkin’s life by drawing her into the self-contained world of Lang Syne’s quarters whose people, over time, became the loving family she had never known. Peterkin’s oeuvre—five books and works of short fiction—is rich on myriad levels—as folklore and speech documentary, as catalogue of residual African magic and religious beliefs—but most intriguingly, as autobiography embedded in the lives of her characters who, in turn, were inspired by the residents of Lang Syne.» 
  7. ^ «Remebering Julia Peterkin, who brought Gullah to the masses». The Cotton Boll Conspiracy (engelsk). 18. mai 2015. Besøkt 14. juli 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Julia_Peterkin&oldid=24370626»