Jules Hardouin Mansart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jules Hardouin-Mansart. Marmorbyste av Jean-Louis Lemoyne
Jules Hardouin-Mansart

Jules Hardouin-Mansart (født 16. april 1646 i Paris, død 11. mai 1708 i Marly-le-Roi) var en fransk arkitekt under barokken.

Han var en nevø av François Mansart, og tok senere dennes etternavn og er den mest berømte av denne slekts mange byggmestere. Mansart lærte også hos Libéral Bruant. Han stod i stor gunst hos kong Ludvig XIV, som udnevnte ham til generaldirektør for alle Frankrikes offentlige bygninger (surintendant des Bâtiments du Roi).

Et ungdomsarbeide er ombygningen af Château de Clagny (nå ødelagt). Han stod for utvidelsen av kongeslottet i Saint-Germain-en-Laye. Men hans største verk ble fullendelsen af Château de Versailles, som under hans ledelse (fra 1675 og fremover) ble sterkt omformet både i det ytre og i det indre; han har bl.a. oppført slottskirken (sammen med Robert de Cotte, fullendt 1710) og især etter Charles Le Bruns død dirigert den indre utstyrelse av Appartements du roi (kongens gemakker). I slottsparken har han bygget orangeriet, kolonnaden og Grand Trianon.

Château de Marly (1679) ble ødelagt under revolusjonen.

Hans kunstneriske hovedverk er imidlertid Invalidekirken i Paris, behersket i sin bruk av barokkens virkemidler (1680-93). Dessuten har han planlagt de parisiske plassene Place des Victoires og Place Vendôme og bl.a. bygget landslottet Château de Dampierre og rådhuset i Lyon.

Etter hvilken av de to arkitekter Mansart de brutte mansardtak har fått navn, er neppe helt sikkert, men det synes sikkert at Jules Hardouin Mansart har skaffet denne takform borgerrett ved å anvende dem i Clagny og på stallene i Versailles.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Jules Hardouin-Mansart – bilder, video eller lyd