John Munroe Longyear

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John Munroe Longyears minnetavle i Longyearbyen

John Munroe Longyear (født 15. april 1850 i Michigan, død 28. mai 1922) er mest kjent som grunnlegger og navngiver til tettstedet LongyearbyenSvalbard. Han var opprinnelig ordfører og gruveeier i en småby ved Lake Superior i nordre Michigan, men flyttet med sin kone til Boston, Massachusetts. De ga store pengegaver til det kirkesamfunnet som utviklet seg til Christian Science-bevegelsen.

Sommeren 1899 dannet ishavsskipper Søren Zachariassen fra Tromsø og ishavsskipperen Henrik Næss fra Trondheim et interessentfellesskap for å utnytte kull-forekomster i Platåberget på Svalbard. Det ble foretatt innsamlinger av kullprøver fra prøvefeltene til Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani i Blomsterdalen og i fjellsiden ovenfor Hotellneset. Kullprøver ble tatt med hjem til USA hvor de ble analysert og funnet gode. Longyear hadde i 1901 sett kullbrudd ved Calypsobyen som turist, og kom i kontakt med Trondheim-selskapet.

Ved Hotellneset anla Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani «Trøndergruva» i 1903, med amerikansk kapitalbistand fra blant andre Longyear.[1]

Amerikanerne som gikk inn i Trondheim-selskapet dannet etter hvert Arctic Coal Company i februar 1906, og samme år solgte Henrik Næss og hans forretningspartnere Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani inklusive «Trøndergruva» til dette selskapet. I 1906 grunnla Longyear et gruvesamfunn ved navn Longyear City, mens navnet Longyearbyen kom i bruk først i 1925. Selskapet var registrert i Charleston i Vest-Virginia, men hadde hovedkontor i Longyears hjemby Boston. Deres viktigste gruve var «Amerikanergruva» (Gruve 1a) som hadde innslag fra østsiden av Platåberget.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani startet opp som privat selskap i 1916, og samme år kjøpte de eiendommene til Longyear. Senere kjøpte de området ved Sveagruva fra et svensk selskap og flere andre område.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thor B. Arlov (2003). Svalbards historie, 2. utgave. utg., s. 246-247. Tapir Akademisk Forlag, Trondheim. ISBN 82-519-1851-0.