John Griffin Carlisle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John Griffin Carlisle
John Griffin Carlisle
Født 5. september 1834
Kenton County i Kentucky
Død 31. juli 1910 (75 år)
New York City
Yrke Politiker og advokat
Parti Det demokratiske parti
Senator fra Kentucky
1890–1893
Forgjenger James B. Beck
Etterfølger William Lindsay
41. finansminister i USA
1893–1897
President Grover Cleveland
Forgjenger Charles Foster
Etterfølger Lyman J. Gage
Signatur
John Griffin Carlisle sin signatur

John Griffin Carlisle (født 5. september 1834 i Kenton County, død 31. juli 1910 i New York) var en amerikansk demokratisk politiker og advokat kjent som landets 53. finansminister under presidentene Grover Cleveland og William McKinley i perioden mellom 1893 til 1897. Carlisle var sammen med Cleveland en av lederne bak partiets konservative fløy som ble kalt Bourbon Democrats.

Carlisle innledet sin offentlige karriere som advokat i Covington under John W. Stevenson, før han gikk inn i politikken og delstatens forsamling Kentucky General Assembly. Han ble viseguvernør i Kentucky i perioden 1871 til 1875, og ble siden utnevnt til representantenes hus i 1877 hvor han satt til 1889 (som talsmann av de siste seks årene). Som en ledende Bourbon Democrat kom navnet hans ofte opp i spekulasjoner rundt presidentembetet, men han tapte kampen om presidentkandidaturet på partimøtene både i 1880 og 1884 for henholdsvis Winfield Scott Hancock og Grover Cleveland.

I 1890 ble Carlisle utnevnt til USAs senat da senator James B. Beck avgikk med døden. Han takket for øvrig nei da hans navn igjen skulle bli aktuelt som en mulig presidentkandidat på partimøtet i 1892. Året etter forlot han senatet til fordel for stillingen som finansminister tilbudt av president Cleveland. Hans tid som finansminister ble preget av den verste økonomiske krisen i landets historie til da, som utartet med panikken i 1893 (Panic of 1893). Hans synspunkter mot en binding av valutaen i sølv og mot en senkning av tollsatser kostet støtte blant agrare demokrater, og Carlisles politiske karriere sluttet etter hans periode som finansminister.

Han var likevel motstander til demokratenes presidentkandidat William Jennings Bryan under presidentvalget i 1896, og støttet istedet utbryterpartiet National Democratic Party og deres presidentkandidat John M. Palmer, som i motsetning til Bryan var en sterk tilhenger av gullstandarden. Etter perioden som minister flyttet Carlisle til New York, hvor han arbeidet som advokat frem til sin død den 31. juli 1910.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barnes, James A. John G. Carlisle: Financial Statesman. New York : Dodd, Mead, 1931.
  • Garraty, John A., Mark C. Carnes. American National Biography, vol. 4, "Carlisle, John G.". New York : Oxford University Press, 1999. ISBN 0-19-512783-8
  • Williams, R. Hal. Years of Decision: American Politics in the 1890s. New York : Wiley, 1978. ISBN 0-88-133727-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]