Johann Heinrich von Frankenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kardinal Johann Heinrich von Frankenberg

Johann Heinrich von Frankenberg (født 18. september 1726 i Gross-Glogau i det da østerrikske Schlesien, død 11. juni 1804 i Breda i Nederland) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Mechelen og Belgias primas 17591801.

Han ble kreert til kardinal i 1. juni 1778 av pave Pius VI.

På aktiv og kraftfull måte forsvarte han kirkens rettigheter overfor den såkalte josefinismen, det kirkepolitiske system som keiser Joseph II av Østerrike utviklet og som gav staten full råderett i kirkelige anliggender.

Da Frankrike okkuperte Belgia nektet han å avlegge den lydighetsed som kleresiet var pålagt, og ble dermed sendt i eksil til Emmerich i Preussen i 1797.

Han deltok ikkekonklavet 1799-1800.

Han ble i 1801 tvunget av prøysserne til å forlate Emmerich, og dro da til fyrstedømmet Borken ved Münster. Men da det ble avskaffet dro han til Breda, der han døde.