Johan de Witt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johan de Witt
Johan de Witt
Født 24. september 1625
Dordrecht, Nederland
Død 20. august 1672 (46 år)
Den Haag, Nederland
Parti States Faction
Hollands statssekretær (raadspensionaris)
1653–1672
Forgjenger Adriaan Pauw
Etterfølger Gaspar Fagel

Jan de Baens portrett av de Witt fra 1652
Statue av Johan de Witt på De Plaats i Den Haag. Fingrene hans peker på stedet hvor han og broren Cornelis ble myrdet i 1672
Ektefellen Wendela Bicker (1659), portrett av Adriaen Hanneman

Johan de Witt, også kjent som Jan de Wit, (født 24. september 1625 i Dordrecht; død 20. august 1672 i Den Haag) var en nederlandsk politiker. Han var statssekretær (nederlandsk: Raadspensionaris) for Holland og Vest-Friesland i perioden 1650–1672.

Johan de Witts familie besto av faren Jacob de Witt som var borgermester i Dordrecht, moren Anna van den Corput som var niese av Johannes Corputius, kartograf og nederlandsk militærleder i åttiårskrigen, og den yngre broren Cornelis de Witt. Familien tilhørte i en lang periode den styrende klasse i sin hjemby, og De Witts onkel Andries de Witt var også Hollands raadspensionaris i en kort periode.

I 1655 giftet han seg med Wendela Bicker, datter av Johan Bicker og Agneta de Graeff av Polsbroek. De Witt giftet seg dermed inn i den mektige De Graeff-Bicker-klanen.

De Witt studerte jus ved Universitetet i Leiden, og reiste sammen med sin bror Cornelis gjennom Europa i 1645. Han tok doktorgraden ved Universitetet i Angers i samme år. I de følgende årene arbeidet han som advoktat i Den Haag.

Nederlands første statsmann[rediger | rediger kilde]

I 1653 ble de Witt gjennom sin onkel Cornelis de Graeffs påvirkning statssekretær og fikk stor innflytelse på den daværende utenrikspolitikken. Under hans ledelse ble det erklært fred med England i 1654 og Westminster-avtalen undertegnet. I disse turbulente tidene utgjorde hans rådgiver Coenraad van Beuningen en stor støtte.

Hans periode som statsmann var preget av sterk økonomisk vekst og selve høydepunktet i den såkalte «Nederlandske gullalderen».

Efter at Nederland i 1665 igjen hadde erklært krig med England, var de Witt på ny aktuell i fredsforhandlinger. I 1667 ble Breda-avtalen undertegnet, som på ny erklærte fred mellom de to statene.

Traktat om livrenten[rediger | rediger kilde]

I 1671 publiserte de Witt en traktat ved navn Waerdye van Lyf-Renten Naer Proportie van Los-Renten, hvor han viste at livrenten til et bestemt rentenivå var billigere enn oppsigelige skyldsbrev. Siden han bare kunne vise til lite tilfredsstillende statistikk fra det nederlandske livrenteregistret, baserte han sine beregninger på en enkel statistisk mortalitetsmodell.

Likene til brødrene Johan og Cornelis de Witt, Den Haag, august 1672. Maleri av Jan de Baen,Rijksmuseum (Amsterdam)

1672[rediger | rediger kilde]

I Nederland blir året 1672 betegnet som «katastrofeåret», Rampjaar.

Et av de Witts politiske mål var å avskaffe stattholderembedet for å forhindre at huset Oranien skulle få ny innflytelse. Sammen med Andries de Graeff, Gaspar Fagel og Gillis Valckenier lyktes de Witt i å få stendene i provinsen Holland til å vedta det såkalte «evige ediktet». Ediktet innebar blant annet at generalkapteinen eller generaladmiralen av Nederlandene ikke kunne være stattholder i noen provins. I tillegg avskaffet provinsen Holland selve embedet stattholder. Andre provinser fulgte snart etter og dermed ble stattholderembedet erklært avskaffet.

de Witts stilling ble imidlertid ikke forsterket. Dels var det kalvinistiske presteskapet hans motstandere og dels ble den unge prins Vilhelm III av Oranien stadig mer populær. Når så Frankrike og Ludvig XIV i 1672 gikk til krig mot republikken, ble prins Vilhelm valgt til generalkaptein og stattholder. Man hadde ikke vært forberedt på krig og de Witt hadde tidligere ikke fått gehør for en omfattende opprustning. Da krigen brøt ut fikk han allikevl ansvaret for situasjonen og han forlot sitt embete 1. juli 1672.

Broren Cornelis de Witt som blant annet var leder av Hollands og Vest-Frieslands stenderforsamling, hadde støttet de Witts politikk. Broren ble utsatt for en falsk anklage om mordforsøk på Vilhelm av Oranien og dømt til landsforvisning. Under et besøk som de Witt gjorde hos broren i fengselet i Haag ble vaktene sendt bort under påskudd av at bøndene i området var på tyvetokt. Brødrene var helt uten beskyttelse da en stor menneskemengde angrep og dro dem ut av fengselsbygningen. På utsiden ble brødrene myrdet og likene lemlestet.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rowen, Herbert H. (1986). John de Witt - Statesman of the «True Freedom». (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-52708-2. 
  • Israel, Jonathan I. (1995). The Dutch Republic - Its Rise, Greatness, and Fall - 1477-1806 (engeslsk). Oxford: Clarendon Press. ISBN 978-0-19-820734-4. 
  • Panhuysen, Luc (2005). De Ware Vrijheid, De levens van Johan en Cornelis de Witt (nederlandsk). Atlas. 
  • Postma, Mirte (2007). Johan de Witt en Coenraad van Beunuingen - Correspondentie tijdens de Noordse oorlog (1655-1660) (nederlandsk). Scriptio Verlag. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Johan de Witt – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Adriaan Pauw 
Raadspensionaris av Holland
Etterfølger:
 Gaspar Fagel