Johan Laidoner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Johan Laidoner | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 12. februar 1884 Viljandi |
||
| Død | 13. mars 1953 Vladimir fangeleir, Russland |
||
| Yrke | Militær | ||
| Troskap |  Det russiske keiserdømmet Estland |
||
| Tjenestetid | 1914–1940 | ||
| Utmerkelser | Frihetskorset, Bjørnedreperordenen | ||
Johan Laidoner (født 12. februar 1884, død 13. mars 1953) var en fremtredende skikkelse i Estlands historie, på grunn av sin militære innsats i mellomkrigstiden. Hans høyeste posisjon var som sjef for den estiske hæren i 1918–1920, 1924–1925 og 1934–1940.
Utdannelse [rediger]
Laidoner ble født i Viiratsi, Estland, da en del av Det russiske keiserdømmet. Som gutt jobbet han som gjeter om sommeren og gikk på menighetsskolen resten av året. I 1901 meldte han seg frivillig til hæren. Han ble først stasjonert i Kaunas i Litauen i et infanteriregiment. I 1902 begynte han på militærakademiet i Vilnius, hvor han også møtte sin framtidige polske kone Maria. I 1909 fortsatte Laidoner sin militære utdannelse ved Nikolai militærakademi i St. Petersburg.
