Estlands hær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maavagi crest.svg
Estisk soldat i Irak-krigen.

Estlands hær er hovedgrenen i det estiske forsvaret. Hærens hovedprioritet er å ta fram kapasiteter til å delta i internasjonale operasjoner og forsvare estisk territorium i samarbeid med allierte styrker.

Størrelsen på hærens fredsorganisasjon er rundt 3 300, hvorav rundt 1 500 er vernepliktige. Hærsjefen er for tiden oberst Indrek Sirel.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

I april 1917 utstedte mobiliseringsdepartementet i den russiske generalstaben en ordre om å samle estisk militært personell i deres hjemland. Den første etniske estiske militæravdelingen ble dannet 20. mai 1917 når den russiske krigsministeren ga sin tillatelse til å opprette 1. estiske regiment. Oberst Aleksander Tõnisson ble utnevnt til sjef for den nye avdelingen, som besto av 32 offiserer og 3 372 mannskaper. 1. regiment ble så overført fra Virumaa til Rakvere for å fortsette oppbyggingen, og nådde etter hvert sin maksimale størrelse på 118 offiserer og 10 151 mannskaper. Gjennom sin eksistens var regimentet tjenestested for 216 offiserer og 11 538 mannskaper. Regimentet var grunnlag for dannelsen av nasjonale soldater, offiserer, avdelinger og til slutt hele forsvaret.

To år etter slutten på den estiske uavhengighetskrigen (1918–20) besto den estiske hæren av 3 feltdivisjoner og et antall uavhengige bataljoner og kompanier.

Estlands landområde var litt over 67 tusen km² med en befolkning på rundt 1,5 millioner. De væpnede styrkene hadde totalt 12 000 mann. Verneplikten for hæren var på 18 måneder for infanteriet og 24 måneder for andre troppetyper. Til esternes fordel var sjøen Peipus som tjente som naturlig forsvarslinje.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Organisasjonstablå for den estiske hæren

Hærens operative styrker omfatter en infanteribrigade og et sikkerhetsapparat. Hæren har ambisjon om å sette opp en deployerbar taktisk gruppe og noen støtteavdelinger. Infanteribrigaden fungerer som treningsavdeling. Sikkerhetsapparatet vil ha militære oppgaver i territorialforsvaret samt noen sivile støtteoppgaver.

  • Northeastern Defense District of Estonia emblem.svg Nordøstre forsvarsdistrikt (Tapa)
    • Pioneeripat vapp.jpg Ingeniørbataljonen
    • Suurtükiväepataljon emblem.svg 1. artilleribataljonen
    • Õhutõrjepataljon emblem.svg Luftvernbataljonen
    • Kaitseväe Keskpolügoon.png Sentraløvelsesfeltet
    • Viru jalaväepataljon emblem.svg Viru infanteribataljon
  • Nordre forsvarsdistrikt (Tallinn)
    • Staabi- ja Sidepataljon emblem.svg Sambands- og stabsbataljonen
    • Vahipataljon emblem.svg Gardebataljonen
  • Søndre forsvarsdistrikt (Tartu)
    • Mv kuperjanov.jpg Kuperjanov infanteribataljon
  • Vestre forsvarsdistrikt (Pärnu)

Utrustning[rediger | rediger kilde]

Hæren har vært satt opp med en blanding av vestlig og østblokk-materiell, men har ambisjoner om full Nato-integrasjon, så trenden er å ta i bruk mer og mer vestlig materiell.

Pansrede personellkjøretøyer er hovedsakelig Sisu XA-180 6×6 og BTR-80 8×8. Ildstøtte besørges med Soltam 81 mm og M/41D 120 mm bombekastere, panservern besørges med en hel rekke forskjellige systemer. Luftvernartilleriet er satt opp med ZU 23-2 maskinkanoner og Mistral bakke-til-luft-missiler. Personlig våpen er for de fleste enten Ak 4 7,62 mm automatgevær eller Galil i 5,56 mm.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Offisiell hjemmeside: Faktaside på engelsk

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]