Johan Eberhard Nielsen
| Johan Eberhard Nielsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. des. 1827 | ||
| Død | 17. mars 1916[1] (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter | ||
| Far | Johan Carl Penne Nielsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johan Eberhard Colbjørnsen Nielsen (født 13. desember 1827 på Stemsrud i Grue, død 17. mars 1916) var en norsk målmann.
Nielsen var sønn av en sorenskriver og ble student i 1845. Etter studier ved universitetet ble han cand. jur. i 1851, og arbeidet deretter i fire år som skriversfullmektig, før han ble kopist i Indredepartementet i 1855. Han ble fullmektig i departementet i 1864. I 1870 ble han politimester på Kongsberg, og i 1884 sorenskriver i Sand i Nedenes amt. Han ble i dette embetet til 1912, da han gikk av i en alder av 85 år.
Alt da Ivar Aasen la grunnlaget for landsmålet på 1850-tallet, ble Nielsen begeistret for målsaken. På 1860-tallet var han med i Døleringen, kretsen omkring A. O. Vinje, han var med på å utgi Vort Land fra 1867, og han deltok i grunnleggelsen av Det norske Samlaget i 1868, hvor han satt som styremedlem til 1870.
Ved siden av målsaken interesserte Nielsen seg for folkeminnesamling. Sammen med Ludvig M. Lindeman hadde han alt i 1863 utgitt en samling på 30 gamle norske Kjæmpevisemelodier, og i 1868 fikk han utgitt Segnir fraa Hallingdal som en av Samlagets første bøker. Han interesserte seg også for språk, særlig gammelgresk, og utga i 1907 en oversettelse av et utvalg fra Iliaden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Johan Eberhard Colbjørnsen Nielsen, Norsk biografisk leksikon ID Johan_Eberhard_Nielsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Aure, Anton: «J. E. Nielsen». Ivar Aasen-tunet