Jimmy Reed

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jimmy Reed
Mathis James Reed
Født 6. september 1925
Dunleith, Mississippi
Død 29. august 1976 (50 år)
Oakland, California
Sjanger Blues
Instrument Vokalist, Harmonica, Gitar
Aktive år 1940-årene-1976

Mathis James «Jimmy» Reed (født 6. september 1925 i Dunleith, Mississippi, død 29. august 1976 i Oakland, California) var en amerikansk bluesmusiker. Han ble født som ett av ti barn på en bomullsplantasje av bomullsplukkerne Joseph Reed og Virginia Moss. I 1980 ble Reed valgt inn i Blues Hall of Fame.[1]

Reed lærte å spille gitar og munnspill som ung gutt. Etter en tid i militæret og jobbing i landbruket, flyttet han etterhvert til Gary, Indiana, like sør for Chicago. Rundt 1950 fikk Reed en elektrisk gitar og forsterker, og begynte for alvor å spille igjen. Han spilte blant annet med Grace Brim, John Brim, Eddie Taylor og Big Walter Horton.

Jimmy Reed platedebuterte i 1953 for nystartede VeeJay Records, og fikk sin første R&B hit i 1955 for dette selskapet med låten You Don't Have To Go. Foruten Jimmy selv på sang, munnspill og gitar, medvirket Eddie Taylor og John Littlejohn på gitarer og Albert King på trommer. De neste 8 årene kom det mange hits fra Jimmy Reed, f eks Ain't That Lovin' You Baby, You've Got Me Dizzy, The Sun Is Shining, Honest I Do, Baby What You Want Me To Do, Bright Lights, Big City og Shame, Shame, Shame.

Gitaristen Eddie Taylor var en viktig støttespiller for Reed ved siden av konen Mary Lee Mama Reed, som laget mange av sangene hans og sang back-up. Imidlertid levde Reed et hardt liv, med store alkoholproblemer. Det ble sagt at grunnen til at Mama Reed høres på platene, var for at ektefellen Jimmy skulle klare å uttale og synge tekstene.

På 1970-tallet fikk Reed mer orden på livet sitt og holdt avstand til flaska. Han gjorde også en del konserter i denne periode. Imidlertid hadde flere tiår med hard drikking krevet sitt, og han døde på turne i 1976

Reed har påvirket et utall artister, og listen over artister som har spilt covere av hans låter er bl a: Elvis Presley, The Rolling Stones, The Yardbirds, The Animals og The Kinks.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Innvalgte i Blues Hall of Fame 1980 (besøkt 27. august 2012)