Jia Dao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
《尋隱者不遇》
賈島
松下問童子
言師採藥去
只在此山中
雲深不知處

Søkende Mesteren men ikke møtes av Jia Dao

Under en furu spurte jeg et lite barn. / Han sa at Mesteren var gått for å sanke urter. / Han var alene på denne fjellsiden, / skyene så lave at han ikke visste hvor han var.

Jia Dao (forenklet kinesisk: 贾岛, tradisjonell kinesisk: 賈島, pinyin: Jiǎ Dǎo, Wade-Giles: Chia3 Tao3, født 779 i Beijing, død 843) var en kinesisk poet. Jia var i sin ungdom chanbuddhistisk (zenbuddhistisk) munk, men han forlot klosterlivet blant annet for å egne seg til å skrive poesi.

Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien Tre hundre Tang-dikt.