Houndsditch
| Houndsditch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Kommune | City of London | ||
|
| |||
 Houndsditch 51°30′55″N 0°04′43″V | |||
Houndsditch («Hundediket») er ei gate i City of London. Den går mellom Liverpool Street station og Aldgate.
Allerede i romertida ble det anlagt et dike på utsida av bymuren. Dette var for lengst gjenfylt da et nytt dike ble anlagt av de danske vikingkongene som en del av forsvaret av byen. På 1200-tallet skal diket hatt en bredde på 25 m. Myndighetene hadde problemer med at lokalbefolkninga brukte det til å kvitte seg med avfall og døde dyr – betegnelsen «Houndsditch» stammer fra det 13. århundre – og omkring 1600 ble diket gjenfylt for godt. Gata er anlagt der diket en gang gikk.
På 1800-tallet var området blant Londons fattigste, dominert av sweatshops der arbeidere framstilte klær og tekstiler under elendige forhold. Det var i Houndsditch at den irske filantropen Thomas Barnardo i 1866 fant elleve smågutter sovende sammen som en bylt i rennesteinen. Opplevelsen ble foranledningen til Barnardos arbeid for å bygge hjem og skoler for fattige gutter (Dr. Barnardo's homes). Elendigheten i Londons East End er portrettert av Gustav Doré i hans London: A Pilgrimage fra 1872.
I dag er Houndsditch dominert av relativt anonyme og uinteressante kontorbygg.