Jeanne Louise Henriette Campan
| Jeanne Louise Henriette Campan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Henriette Genet 6. okt. 1752[1][2][3][4]  Paris | ||
| Død | 16. mars 1822[2] (69 år) Mantes-la-Jolie | ||
| Beskjeftigelse | Hoffdame, lærer, skribent, pedagog | ||
| Embete | |||
| Far | Edme-Jacques Genet | ||
| Søsken | Edmond-Charles Genêt Adelaide Henriette Genêt | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière Duhamel[5] | ||
.jpg)
Jeanne-Louise-Henriette Campan, født Genest (født 6. oktober 1752 i Paris, død 16. mars 1822 i Mantes-la-Jolie) var en fransk hoffdame, memoarforfatter og pedagog.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hennes far, Edme-Jacques Genet, som var en fattig sekretær og tolk i utenriksdepartementet, gav henne en fin utdannelse.[trenger referanse] I alder av femten år kunne kun flytende engelsk og italiensk.[trenger referanse]
Hoffdame, forfatter[rediger | rediger kilde]
I 1768 sikret dette henne utnevnelse til oppleser for Ludvig XVs døtre, de såkalte mesdames Adélaïde, Victoire og Sophie, og i 1770 som hoffdame for Marie-Antoinette. Hun ble svært populær ved hoffet,[trenger referanse] ble i 1786 første hoffdame og fulgte Marie Antoinette fram til stormingen av Tuileriene i 1792, da også hennes eget hjem ble angrepet, plyndret og brent.
Hun giftet seg i 1774 med Pierre Dominique François Berthollet, kalt Campan, sønnen til en sekretær ved det kongelige råd, men ekteskapet var ulykkelig og paret ble separert i 1790.[trenger referanse]
Hun levde i skjul på landsbygden 1792-94. Etter Robespierres fall vendte hun tilbake til Paris og grunnla for å finansiere sitt livsopphold en skole i Saint-Germain-en-Laye, der blant annet Napoleons stedatter Hortense de Beauharnais og datteren til den amerikanske sendemann James Monroe fikk sin skolegang. Napoleon I, som beundret hennes metode,[trenger referanse] utnevnte henne til forstander for Æreslegionens oppfostringsanstalt for offisersdøtre i Ècouen (1807). Hun tapte dette vervet i 1814 og trakk seg siden tilbake til Mantes, skandalisert for sitt samarbeid med Napoleon.[trenger referanse]
Posthume utgivelser[rediger | rediger kilde]
I 1823 utkom hennes memoarer, Mémoires sur la vie privée de Marie-Antoinette, suivis de souvenirs et anecdotes historiques sur les règnes de Louis XIV, de Louis XV et de Louis XVI, som gav et grundig innblikk i den franske adels liv før den franske revolusjon, og i særdeleshet kastet lys over Halsbåndsprosessen.[trenger referanse] Det ble også offentliggjort anekdoter fra hofflivet, portretter av europeiske personligheter (deriblant Aleksander I av Russland, Robespierre og Napoleon); og hennes brevveksling med dronning Hortense.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, oppført som Jeanne-Louise-Henriette Campan, FemBio-ID 5050, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Jeanne-Louise-Henriette Campan, SNAC Ark-ID w6rx9gzq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tombes-sepultures.com[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Svensk uppslagsbok. Lund 1930