Jay Lynch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jay Lynch (født 7. januar 1945)[1] er en amerikansk tegneserietegner som spilte en nøkkelrolle i utviklingen av undergrunnstegneseriene med blader som Bijou Funnies og andre titler. Hans serier er tidvis signert «Jayzey Lynch». Han har bidratt til MAD og har siden 2008 bidratt innenfor barneboklitteraturen.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Lynch ble født i Orange i New Jersey, men vokste opp i Florida. Han flyttet til Chicago i 1963 da han var 17 år gammel, og har siden levd i storbyen i flere tiår. Han tok en rekke med merkelige jobber for å skaffe seg inntekter og endte opp med arbeide i baren til The Second City, et sted for improviserende komedier og standup. Han flyttet inn i komikeren Del Closes gamle leilighet, og den var etterlatt i et slikt rot at huseieren lot han bo gratis på betingelsen at han fikset opp stedet. Her tegnet han serier for humormagasinet AardvarkRoosevelt University i Chicago, men magasinet ble kastet ut av universitets administratorer etter første nummer. I 1967 utga Lunch Chicagos svar på Robert Crumbs undergrunnstegneseriehefte Zap Comix, et blad han kalte Bijou Funnies. Her ble det trykket tidlige tegneserier av ham selv, foruten også av navn som Art Spiegelman, Gilbert Shelton og ikke minst hans våpenbror Skip Williamson.[2]

Lynch best kjente tegneseriefigur var en mann og hans menneskelignende katt, Nard n' Pat. En relativ tradisjonelt tegnet serie, men preget av undergrunnstegneserienes mangel på respekt for sosiale tabuer. Han tegnet serien Phoebe and the Pigeon People i 17 år sammen med Gary Whitney som ble trykket i avisen Chicago Reader på 1970- og 1980-tallet. Disse har også blitt samlet i en egen bok.

Fra 1968 ble Lynch også en betydelig bidragsyter til tyggegummifabrikanten The Topps Companys ulike serier av samlekort og andre humorprodukter fra samme selskap. På 1980-tallet ble det utgitt flere utgaver av Bijou Funnies som en bok, eksempelvis The Best of Bijou Funnies. I løpet av 1990-tallet begynte han å skrive for humormagasinet MAD.[2]

Lynchs barnebok, Otto's Orange Day (Toon Books, 2008), var et samarbeid med avisen Syracuses politiske tegner Frank Cammuso. Boken handlet om katten Otto som møter en magisk ånd og får innvilget sitt ønske: å gjøre hele verden oransje.[3]

Et annet samarbeid, Mo and Jo Fighting Together Forever, gjorde Lynch sammen med Dean Haspiel, og ble også utgitt av Toon Books høsten 2008. Det var en form for satire på amerikanske superhelter.[4]

Jay Lynch var hovedoppslag i The Comics Journal #114 (februar 1987) med et omfattende intervju: «Jay Lynch and the Free Exploration of Ideas: An Interview», som dekket hans liv og karriere i detalj, og tegnet selv en karikatur av seg selv for omslaget.[5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Undergrunnserier som tegner og redaktør
  • Bijou Funnies
  • Turned On Cuties
  • Roxy Funnies (1972)
  • Pro Junior
  • Purple Cat
  • Nard n' Pat
Undergrunnserier som bidragsyter
  • Bogeyman
  • Fucked Up Funnies
  • Gothic Blimp Works
  • Radical America
Barnebøker
  • Otto's Orange Day (2008)
  • Mo and Jo (2009)
Avistegneserie
  • Phoebe and the Pigeon People sammen med Gary Whitney (gikk 17 år i Chicago Reader)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thompson, Maggie & Miller, John Jackson (2005): «Comics Industry Birthdays», CBGXtra Forum, Comic Buyer's Guide
  2. ^ a b Schwartz, Ben (2004): «Culture Jamming», Chicago Reader.
  3. ^ Otto's Orange Day. Toon Books.
  4. ^ Mo and Jo Fighting Together Forever. Toon Books.
  5. ^ Fantagraphics Books: The Comics Journal, februar 1987.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Lydopptak
Nettsider