Javatiger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Javatiger
Javatiger
Javatiger
Vitenskapelig(e)
navn
:
Panthera tigris sondaica
Alt. navn: javatiger
Artstilhørighet: tiger,
brølekatter,
store kattedyr
Rødlistestatus: antatt utdødd (EX)[1]
Utdødd: ca.1980-tallet
Habitat: tropisk miljø
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Javatiger
Var utbredt på Java

Javatiger (Panthera tigris sondaica) er en utdødd underart av tigeren. Den levde på øya Java i Indonesia og var kjent for sitt svært karakteristiske kinnskjegg.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Javatigeren var svært lik sumatratigeren, men den var litt mørkere og hadde flere og mer distinkte striper. Den var dessuten noe mindre av vekst og hadde et svært karakteristisk kinnskjegg. De eldste fossildata man har funnet etter tiger (Panthera tigris trinilensis) på Java er ca. 1,2 millioner år gamle, men de har trolig ingen tilkytning til javatiger som sådan.

En fullvoksen javatiger veide normalt ca. 95-125 kg og målte ca. 225-245 cm fra snutespiss til halerot. Hunnen er var mindre og veide gjerne ca. 70-90 kg og målte ca. 195-215 cm fra snutespiss til halerot.

Bestanden[rediger | rediger kilde]

1950-tallet var det fortsatt 20-25 javatigere igjen på Java, hvorav ca. halvparten befant seg på Ujung Kulonhalvøya sørvest på øya. Disse døde trolig ut alt på 1960-tallet.

I det nordøstre hjørnet av Java ligger Baluran National Park, som ble erklært som reservat for ville dyr alt i 1937. Området, som er ca. 250 km² stort, ble imidlertid ikke nasjonalpark før i 1982, og da var trolig javatigeren alt utdødd.

Meru Betiri nasjonalreservat er oppkalt etter Gunung Betiri, det høyeste fjellet i området, og dekker et areal på ca. 580 km² øst på øya. Området er er dekket av tett regnskog i lavlandet. I 1972 var det fortsatt sju registrerte tigere igjen her, samtidig som nasjonalreservatet ble erklært. I 1979 ble det registrert spor etter 3 tigere i Meru Betiri, men siden har det ikke vært dokumentert verken observasjoner eller spor etter tiger i dette området.

Den siste dokumenterte beviset for javatiger skjedde altså i 1979. Trolig døde den ut på 1980-tallet, men ingen vet nøyaktig om eller når det skjedde. Det går fortsatt rykter om observasjoner på Øst-Java, der regnskogen er tett og ufremkommelig. Meru Betiri nasjonalreservat er i så fall mest aktuelt. Området er imidlertid under stort press fra tre ulike selskaper som driver med gruvedrift etter gull.

Referanser[rediger | rediger kilde]