Jacques Chaban-Delmas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jacques Chaban-Delmas

Jacques Chaban-Delmas (født 7. mars 1915 i Paris, Frankrike – død 10. november 2000 i Paris) var en fransk gaullistisk politiker.

Han fungerte som statsminister under den franske presidenten Georges Pompidou i perioden mellom 1969 og 1972. I tillegg, var han i nesten et halvt århundre, borgermester i havnebyen Bordeaux mellom 1947 og 1995, og han satt som minister for bystyret i Gironde departementet som byen Bordeaux er en del av.

Chaban-Delmas deltok i grunnleggelsen av partiet Union for New Republic (UNR) og han ble valgt, mot president Charles de Gaulle vilje, til leder av den franske nasjonalforsamlingen. Han holdt denne stillingen frem til slutten av Charles de Gaulles presidentperiode i 1969. I motsetning til enkelte andre gaullister som f. eks. Jacques Soustelle, støttet han opp mot Charles de Gaulles politikk angående å avslutte den algeriske frigjøringskrigen mot Frankrike.

Chaban-Delmas satt som minister for offentlige arbeider, transport og reiseliv fra juli 1954 til august 1955, Statsråd for bolig-og gjenoppbygging i september og november 1954. Ved årsskiftet 1957-1958 hadde han rollen som forsvarsminister for de bevæpnede franske styrker og i tillegg satt han som statsminister i Frankrike mellom 1969 og 1972.

Chaban-Delmas pensjonerte seg fra det politiske liv i 1995, mot slutten av sin åttende periode som ordfører i byen Bordeaux. Han døde i 2000 i en alder av 75 år. Stade Chaban-Delmas som er en fotball og rugby-stadion i Bordeaux er blitt oppkalt til ære for Jacques Chaban-Delmas.


Forgjenger:
 Maurice Couve de Murville 
Frankrikes premierminister
Etterfølger:
 Pierre Messmer 
Forgjenger:
 Jean-Fernand Audeguil 
Borgermester i Bordeaux
Etterfølger:
 Alain Juppé