Letizia Ramolino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Letizia Ramolino

Maria-Letizia Ramolino (født 1750 i Ajaccio, død 2. februar 1836 i Roma) var gift med Carlo Buonaparte og mor til Napoléon Bonaparte og hans søsken. Hun var som gift kjent som Letizia Buonaparte, senere også skrevet Letizia Bonaparte.

Hun var datter av nobile Giovanni Geronimo Ramolino (1723–1755), kaptein i de korsikanske kavaleri- og infanteriregimenter i Republikken Genovas hær, og ektefellen nobile Angela Maria Pietrasanta (1725–1790). Foreldrene tilhørte lavadelen i Republikken Genova. Etter farens død ble moren gift på nytt med den adelige sveitsiskfødte marineoffiseren Franz Fesch, og fikk to barn til, blant dem halvbroren Joseph Fesch.

Letizia Ramolino fikk ikke formell utdannelse og var bare omkring fjorten år gammel da hun ble gift og fikk det første barnet omkring ett år etter. Av hennes tretten barn overlevde åtte til voksen alder, og de fleste av disse kom til å spille en rolle i Napoleons regjeringstid.

Hun ble kjent under tittelen Madame Mère (de sa Majesté l'empereur). Etter at Frankrike ble beseiret i 1814 kom hun til fots til Roma med sin bror, kardinal Joseph Fesch. Etter Napoleons andre abdikasjon i 1815 bosatte hun og broren seg i Roma for godt med pavens tillatelse, og ble landsforvist fra Frankrike sammen med resten av den keiserlige familie. Hun så bare unntaksvis andre familiemedlemmer enn broren, som sjelden forlot henne.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Michel Lévy, Dictionnaire de la conversation et de la lecture, Vol. 3, s. 409, 1852