Ivan I av Russland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ivan I Danilovitsj Kalita

Ivan Danilovitsj Kalita, (russisk: Ива́н I Дани́лович Калита́, født 1288, død 31. mars 1340, kalt «Ivan Pengesekken») var fyrste av Moskva (fra 1325), storfyrste av Vladimir (fra 1328) og sønn av Daniil Aleksandrovitsj.

Etter at Tver ble tapt til Litauen ble khan Muhammad Ozbeg av Den gylne horde avhengig av Ivan som sin viktigste russiske vasall. Ivan var mongolenes førende skatteinnkrever, noe som ved at han bibeholdt sin lojalitet til Horden gjorde både ham selv og fyrstedømmet Moskva meget rike (derav tilnavnet «Pengesekken»). Han brukte noe av sin rikdom til å gi lån til de omkringliggende russiske fyrstedømmene. Disse fyrstedømmene ble etterhvert mer og mer gjeldstynget, et forhold som tillot Ivans etterfølgere å annektere dem. Ivans største suksess var dog å overbevise Khanen i Saraj om at hans sønn skulle etterfølge ham som storfyrste av Vladimir, og fra da av tilhørte denne viktige posisjonen nesten alltid det regjerende hus i Moskva.



Forgjenger:
 Jurij 
Storfyrste av Moskva
(1325–1340)
Etterfølger:
 Simeon av Russland 
Forgjenger:
 Alexander av Tver 
Storfyrste av Vladimir
(1328–1340)
Etterfølger:
 Simeon av Russland