Halmyris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Antikke byer og kolonier i Dobrudja (dagens kystlinje inntegnet).

Halmyris var en romersk legionsby og havn i 600 år, anlagt i Donaudeltaet. Den tidligere romerske byen ligger ved byen Murighiol i dagens Romania.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det latinske navnet brukt av romerne var Salmorus/Thalamonium. Byen er likevel best kjent under sitt greske navn Halmyris («salt vann») ettersom byen lå i Halmyrisbukta.

Historie[rediger | rediger kilde]

Regionen ble befolket i jernalderen. To getiske gravplasser fra mellom 300-100-tallet f.Kr. er funnet i nærheten. I den romerske perioden ble det av keiser Trajan oppført et castrum på en tidligere getisk bosetting. Festningen ble ødelagt og gjenoppbygget flere ganger, og som bosetning ble stedet endelig forlatt på 600-tallet e.Kr.

Den siste romerske festningen hadde en trekantet form, to innganger, 15 tårn og et forsvarssystem med tre vollgraver. Innenfor murene var et bad (thermæ), en basilika, administrative hus og bygninger for rekreasjon.

Halmyris var det østligste punkt langs grensen i Donau og tjente sannsynligvis som forsyningshavn for flåten. Tidlige romerske inskripsjoner tyder på eksistensen av landsbyer for sjøfolk (vicus classicorum). Under den siste romerske perioden kan to romerske marineavdelinger Classis in Plateypegiis og Musculi Schytici ha vært plassert her. De hadde små fartøyer som passet for Donau.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]