Anduin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard er Anduin Sindarin for Den lange flod, men er og så kjent som Storfloden. Anduin er den lengste elven i det tredje tidevervet. Den har sine to utspring i Gråfjellene og Tåkefjellene, men får flere tilløp på den lange veien mot sør til Ethir Anduin (Anduins munninger) hvor den flyter ut i Belegaer, Storhavet. I boken Atlas of Middle-earth, har Karen Wynn Fonstad beregnet at den totale lengden på elva er omtrent 1.388 mil.

Utspringet[rediger | rediger kilde]

Anduin begynner som to forskjellige elver nær det stedet hvor Tåkefjellene og Gråfjellene møtes. Disse to elvene ble kalt Langvell og Grålin av Éothéod da de ennå bodde på landtungen mellom elvene. Deres gamle hovedstad, Framsburg, ble bygd der hvor disse to elvene fløt sammen og hvor Anduin begynte for alvor. Langvell hadde sitt utspring i Tåkefjellene nær Gundabadpiggen, mens Grålin begynte ved den vestligste høyden i Ered Mithrin.

Vei mot havet[rediger | rediger kilde]

Anduin flyter parallelt med Tåkefjellene i en bred dal som former den vestre delen av Rhovanion, og ligger mellom fjellene og Myrkskog. Etter at Anduin passerer Lórien skilles veiene til elva og fjellene, og elva flyter videre gjennom Brunlandene (som muligens har vært ent-makenes hjem en gang) via nordre og søndre grunne og fram til den passerer Emyn Muil og Argonath og kommer inn i sjøen Nen Hithoel gjennom Sarn Gebir (en serie grusomme stryk). Siden flyter den videre og kommer til Rauros fallene, og videre forbi Entsigets munninger og markene kjent som Nindalf eller Våtvang. Så passerer den mellom Kvitklettene og Skyggefjellene ved Gondors gamle hovedstad, Osgiliath, før den svinger forbi Harlond havnen like ved Rammas Echor sør for Minas Tirith, og så forbi Emyn Arnen og ned forbi Pelargirs port, for så å flyte ut i Storhavet i Belfalas bukten kjent som en bred delta kjent som Anduins Munninger.

Tilsig til Anduin[rediger | rediger kilde]

I rekkefølge som de ligger fra nord mot sør: Rhimdath, Sîr Ninglor (Sverdliljeelven) som slutter seg til Anduin ved området kjent som Sverdliljevollene, Celebrant (Sølverstrøm), Limskir, Onodló (Entdiget), Morgulduin, Erui, Sirith og Poros. De første fem har som Langvell sitt utspring i Tåkefjellene, Morgulduin og Poros har sine utspring i Ephel Dúath på grensen til Mordor, og resten av dem har sine utspring i Kvitklettene.

Krysnings punkt[rediger | rediger kilde]

Den gamle skogsveien som gikk fra Høypasset og videre gjennom Myrkskog krysset Anduin ved Det gamle vadestedet, litt sør for Beorns hus. I tillegg til dette var det en bro ved byen Osgiliath, men den ble ødelagt av orker fra Mordors styrker.

Utenom disse to krysnings stedene var man nødt til å bruke båt for å komme over elva, til tross for at den var så lang.

Bebyggelse[rediger | rediger kilde]

Mens alvenes mars mot vest pågikk i de to trærs år, forlot Nandorene resten av Eldaene da de støtte på den store fjellkjeden Tåkefjellen og slo seg heller ned i Anduins dal. Noen av disse alvene ble siden til Grønn-alvene av Ossiriand, men alver fortsatte å bo i Anduins dal helt til Krigen om ringen, styrket av flyktninger fra Beleriand (på slutten av det første tidevervet) og fra Eregion (i det andre tidevervet).

Bosetninger i Anduin dalen i det tredje tidevervet inkluderer blant annet byen Framsburg, og Beorns hus og Stoorenes bebyggelse nær ved Sverdliljevollene hvor Sméagol (som ble til Gollum) ble født. Det var ved Sverdliljevollene i den nordre delen av Anduin at Isildur ble drept av orker og mistet den ene ringen; og det var her at Déagol fant ringen mer enn to tusen år etter at den var blitt borte. Da Déagol fant denne ringen ble han drept av sin fetter Sméagol. Rhosgobel, hjemmet til trollmannen Radagast den Brune, og alvenes rike Lothlórien ligger også i Anduin dalen.

Når elva har kommet inn i Gondor flyter den forbi menneskenes gamle byer Osgiliath og Minas Tirith og så kommer den til Pelagir, like ved havet. Etter at Osgiliath falt i ruiner var det Anduin som markerte Gondors østre grense.

Øyer[rediger | rediger kilde]

Det virker som om de viktigste øyene i Anduin er Cair Andros, på grensen til Ithilien og Tol Brandir i sjøen Nen Hithoel. Drangsnyken, i nord var det stedet hvor ørnene satte ned Thorin Eikenskjold og følget hans på deres vei mot Erebor (se kap. 7 i Hobbiten).