Arnor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arnor er et fiktivt sted fra J.R.R. Tolkiens bøker. Arnor var kongeriket til Dúnedain av Midgard som ble grunnlagt i 3320 i det andre tideverv av Elendil som også ble Arnors første konge. I sin storhetstid hørte alt land mellom elven Bruinen (Sribrumla) som lenger nede blir til Gwathló (Gråflåma) og elven Lhûn (Lune). I motsetning til Gondor var Arnor ikke velsignet med hell, og Dúnedain av Nordens undergangen begynte med ulykken ved Sverdliljevollene i året 2 i det tredje tideverv. Til tross for dette forsvant ikke dynastiet av herskerne av Arnor (Isildurs slekslinje). Isildurs arvinger ble til stammefyrster av de få gjenlevende Dúnedain i Norden, helt til etter Ringkrigen da Arnor ble gjenopprettet av kong Elessar (Aragorn).

Annúminas var Arnors første hovedstad, men siden ble Fornost hovedstad fordi det var den største byen i landet.