Interneringsleirene i Sverige under andre verdenskrig

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: svenske kildemsler som ikke fungerer på nowp
Arbetskompaniet i Sveg i matkø.

Interneringsleirene i Sverige under andre verdenskrig ble i samtiden også omtalt som konsentrasjonsleirer. Dette var en type arbeidsleirer for politiske fanger.

Myndighetene brukte interneringsleirene for å kontrollere kommunister og andre som man så på som statsfiendlige elementer. [1][2] [3] Frihetsberøvelsen omfattet, i tillegg til kommunistene, også radikale sosialdemokrater, syndikalister, fagforeningsfolk, anti-nazister og tyske desertører, såkalte "Englandsvänner". Noen ble også plassert i leirene på grunn av sin etnisitet. [4]

Frihetsberøvelsen skjedde uten rettergang eller dom. [5] Sosialdemokraten Tage Erlander hadde det øverste politiske ansvar for disse leirene. [6] Fra starten av var det svenske borgere som ble internert, men etterhvert tok man også hand om utenlandske soldater. [7]

Historisk forskning om disse leierene har til dels vært svært vanskelig fordi dokumentasjonen i stor grad har blitt destruert.[8]:93

Terminologi[rediger | rediger kilde]

De svenske arbeidsleirene ble i samtiden omtalt som konsentrasjonsleirer. [9] Seinere ble dette kontroversielt, som for eksempel i 2008 da Tobias Berglund og Niclas Sennerteg utga bok med tittelen Svenska koncentrationsläger i Tredje rikets skugga (Natur & Kultur).[6] De leirene som fantes i Sverige under andre verdenskrig omtales enkelte steder som "interneringsleirer" i motsetning til det historisk korrekte konsentrasjonsleirer som brukes i kildematerialet. Men våre assosiasjoner i dag gjør dette problematisk.[9] Enkelte hevder at det er uklart hvor grensen går mellom begrepene interneringsleir og konsentrasjonsleir.

Begrunnelse[rediger | rediger kilde]

Ifølge historikeren Karl Molin forsøkte den militære ledelse å påvirke den svenske samlingsregjeringens utenrikspolitikk i retning mot et sterkere engasjement for Finland, men dette motsatte kommunistene seg. [8]:94-95 Hensikten med et slikt engasjement var å sikre Sveriges stilling i den verdensorden som ville råde etter en tysk sluttseier i krigen. [8]:94-95

Karl Molin har spekulert hva som ville hendt med de internerte om Sverige hadde blitt okkupert av Nazityskland. [8]:95 I Norge og Danmark fantest liknende leirer og de som satt fengslet der ble myrdet i Auschwitz og andra leirer under den tyske okkupasjonen.

Overvåkning[rediger | rediger kilde]

Interneringen var relativt enkel å gjenomføre da krigsmakten og sivil sikkerhetstjeneste hadde et omfattende register over de aktuelle personene [3] via en myndighet Krigsmakten opprettet i 1928 uten Riksdagens kjennskap, kalt "underrättelsebyrån (UB)" som i første rekke arbeidet mot antimilitarisme, men i et dokument fra 1934 går det fram at deres interesse på dette tidspunkt var konsentrert om kommunister.[1]:49

Samme kilde forteller at 100 000 personer var registrert. [1]:50 I 1941 omfattet registeret 40 000 personer; dette var mer enn antall medlemmer i Sveriges Kommunistiske Parti på dette tidspunktet. [10][3] En tredel av de tyske kommunistene som besøkte Sverige på denne tiden ble plassert i leirene. [11]

Arbeidsleirene[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig ble mellom 600 og 700 vernpliktige menn innkalt til tjeneste i arbeidstroppene og disse ble innkvartert i særskilte leirer. I ettertid har disse leirene blitt betraktet som interneringsleirer og verneplikttjenesten som internering. De fleste som ble innkalt til disse leirene var kommunister. [12] og arbeidsleirene ble opprettet eksklusivt for kommunister. Men det fantes også radikale sosialdemokrater, [12] syndikalister, fagforeningsfolk, anti-nazister, tyska desertører, såkalte Englandsvänner[13] og andre som ble regnet som upålitelige elementer. Men også vernepliktige som var skyldige i disiplinære ble plassert i leirene. Formelt ble leirene i de fleste tilfelle omtalt som arbeidskompanier.

Hensikten var at de man i militæret oppfattet som samfunnsfarlige og kanskje landsforæderiske elementer skulle avtjene sin lovfestede militærtjeneste som alle andre medborgere, men uten våpen i hånden og uten å true den militære disiplin. Arbeidskompaniene var isolert og de vernepliktige fikk ikke bære våpen. Systemet var sanksjonert av den svenske samlingsregjeringen, men det ble gjennomført som et administrativt militært prosjekt. Interneringen var basert på opplysninger fra sikkerhetstjenesten, sivil overvåkning og post-overvåkning. [14] og angiveri.

I Vindeln og Stensele arbeidet de internerte med å bygge en hemmelig flyplass. I Storsien og i Vägershult var oppgaven veibygging.[7]

Noen av de internerte betegnet arbeidskompaniene som konsentrasjonsleirer i en mildere form. [8]:93 Særskilt leiren i Storsien og på logementfartøyet Bercut har blitt fremstilt som ubehagelige opplevelser for de innkalte mens andre var mer idylliske. [8]:93

I mai 1941 ble det lagt planer for totalt ti arbeidsleirer for 3000-3500 vernepliktige, men mot slutten av 1941 ble planene lagt på is etterat den sosialdemokratiske forsvarsministeren, Per Edvin Sköld, grep inn. [8]:94 Sköld hadde gjennom egne kontakter i partiet og fagforeningene fått innsikt i hvor omfattende innkallingene til arbeidskompaniene og utformet nye retningslinjer som medførte at innkallingen i praksis opphørte.

I 1943 ble den siste leiren stengt. All dokumentasjon ble brent. Etter krigen fikk mange som hadde tjenestegjort i arbeidskompaniene vanskelig å få arbeid fordi de var stemplet som "subversiva element".

Da sannheten om leirene etterhvert kom fram etter krigen førte det til sterk kritikk. [8]:93

Interneringsleirer[rediger | rediger kilde]

Interneringsleirer for utenlandske soldater ble opprettet etter Haagkonventionens krav til nøytrale stater. Utenlandske soldater ble internert blant annet i Långmora, Backamo och Smedsbo. Sovjetiske soldater som hadde rømt fra tyske fangeleirer i Norge ble internert blant annet på Krampenleiren i Skinnskattebergs kommune. Polske ubåtsmatroser ble internert i Mariefred. Tyske krigsfanger ble internert i Lagerlingen på Gotland og tyska flyktinger og deserterte soldater på Rinkaby flygbas. Etter andre verdenskrigen ble tre av leirene anvendt til flyktninger fra Baltikum (inklusive 150 soldater) i Ränneslätt, Rinkaby och Gälltofta.

Fram til høsten 1941 ble tyske desertører sendt tilbake i overensstemmelse med en hemmelig instrukt fra Tage Erlander og Gustav Möller. Trolig ble de henrettet der. [15]

Da krigen nærmet seg slutten ble kommunistene, anti-nazister og andre grupper sluppet ut. Leirene ble tatt i bruk til utlendinger med nazistsympatier, de fleste var normenn og dansker. [15]

Forskning och rapportering[rediger | rediger kilde]

Dokumenter fra arbeidsleirene i Sverige er ødelagt og dette har ført til at forskning om temaet har vært vanskelig å gjennomføre.[8]:93

Karl Molin var 1991 den i Sverige som hadde drevet mest forskning om arbetskompanierna.[8]:94 Også Gunnar Kieri med Ivar Sundström og Tobias Berglund med Niclas Sennerteg har skrevet bøker om emnet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Gunnar Kieri och Ivar Sundström. Första arbetskompaniet Storsien (1972), Tredje omarbetade och utvidgade upplagan 1985, ISBN 9170141908
  2. ^ «Lag (1998:714)». lagen.nu. Justitiedepartementet L5. Besøkt 26. september 2019. 
  3. ^ a b c Mal:Tidskriftsref
  4. ^ Jenny Hellström. «Tage Erlander bakom hemliga koncentrationsläger». Arkivert fra originalen 3. september 2008. Besøkt 20. september 2020.  sr.se, 30 augusti 2008 kl 08:28.
  5. ^ Lundgren. «Svensk mediedatabas». SVT2. Besøkt 26. september 2019. «Interneringen av påstått opålitliga element skedde utan rättegång och utan dom. Än i dag har ingen av de drabbade fått en ursäkt, de och deras anhöriga kräver fortfarande upprättelse.» 
  6. ^ a b Jenny Hellström. «Sveriges hemliga koncentrationsläger under kriget». Arkivert fra originalen 25. mai 2020. Besøkt 20. september 2020.  sverigesradio.se, 30 augusti 2008 kl 08:28.
  7. ^ a b «Vägershult monumentet». Arkivert fra originalen 18. november 2004. Besøkt 15. januar 2019. 
  8. ^ a b c d e f g h i j Maria-Pia Boëthius Heder och samvete, 1991, Norstedts förlag.
  9. ^ a b Henrik Höjer. "Svenska koncentrationsläger?", Forskning & framsteg, 1 december 2008. Åtkomst den 6 augusti 2018.
  10. ^ Mal:Tidskriftsref
  11. ^ . 1980. s. 353. 
  12. ^ a b http://www.aftonbladet.se/nyheter/article19995698.ab?teaser=true
  13. ^ Lögnen är en annan sanning (svensk). Ordfront. ISBN 9789174416473. 
  14. ^ Lägerorder 9. Rengsjö. 1943. s. RA SUKL. 
  15. ^ a b Torkel Ivarsson, BT-journalist avslöjar svenska "koncentrationsläger" i ny bok, Arkivert 26. desember 2014 hos Wayback Machine. Borås Tidning
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Interneringsleirene_i_Sverige_under_andre_verdenskrig&oldid=23816930»