Interlingua

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Interlingua
Kart
Brukt i Hele verden.
Lingvistisk
klassifikasjon
Planspråk
Internasjonalt hjelpespråk
Interlingua
Offisiell status
Offisielt i Ingen land.
Normert av Union Mundial pro Interlingua
Språkkoder
ISO 639-1 ia
ISO 639-2 ina
ISO 639-3 ina

Wikipedia på interlingua
Interlingua på Wiktionary
Portal: Språk

Interlingua brukes internasjonalt som en betegnelse på språk som brukes i internasjonal eller mellomspråklig kommunikasjon.

Interlingua er også navnet på minst to kunstige språk, og lett å forveksle med navnet til et tredje kunstig språk, Interlingue (opprinnelig kjent som Occidental).

Alle tre språk beskrives i litteraturen som nylatinske. Tross at de er utviklet på ulik måte og med forskjellige målsettinger, er de svært like og gjensidig forståelige, og kan lett leses av en person som kan et søreuropeisk latinsk språk som spansk eller italiensk.

Interlingua (Latino Sine Flexione)[rediger | rediger kilde]

Latino Sine Flexione (forkortelse LSF – på norsk: Latin uten bøyinger) ble publisert av den kjente italienske matematikeren Giuseppe Peano i 1903.

Det er, som navnet sier, bygd på Latin, men uten de mange bøyingene i kasus, tider osv. som gjør dette språket så vanskelig å lære.

Latino Sine Flexione ble senere omdøpt til Interlingua.

For å unngå forvekslinger, skriver litteraturen om planspråk ofte Interlingua/LSF, i motsetning til det nyere språket (omtalt nedafor) som kalles Interlingua/IALA.

Etter 1950 har Interlingua/LSF vært lite brukt.

For nærmere beskrivelse, se artikkel om Latino Sine Flexione.

Interlingua (IALA)[rediger | rediger kilde]

Det språket som i dag er mest kjent som Interlingua, ble utarbeidet av The International Auxilliary Language Association (forkortelse IALA – på norsk: Organisasjonen for internasjonale hjelpespråk).

IALA startet i 1924, og arbeidet fra 1937 med å utvikle et nytt internasjonalt hjelpespråk. Det ble offentliggjort av organisasjonens siste leder, Alexander Gode, i 1951.

IALA ga ut en grammatikk, en 27 000 ords ordbok (bare fra Interlingua til engelsk) og introduksjonsboka Interlingua a Prime Vista (Interlingua ved første blikk).

Språkets vokabular består hovedsakelig av fellesromanske ord; den aktuelle formen og stavemåten til ordene er laget på grunnlag av det som er mest utbredt blant de europeiske språkene. Hovedhensikten til språket er at ordene skal kunne gjenkjennes og forstås av europeiske språkbrukere, uten å trenge opplæring i Interlingua.

Interlingua er lett for folk som kan f.eks. engelsk og fransk, eller på andre måter har lært mange latinske ordrøtter (bl. a. mange leger og apotekere). En som snakker Interlingua, kan også håpe å bli forstått av velvillige folk i Italia og Spania. For brukere av germanske eller slaviske språk som ikke kan latinske fremmedspråk, er Interlingua derimot ikke forståelig.

På 1950-tallet ble Interlingua brukt i en viss grad til resymeer i en del vitenskapelige tidsskrifter, særlig om medisin, men det har avtatt senere. Språket var heller aldri i nærheten av å rokke den totale dominansen til engelsk i slik publisering.

Litteraturen på Interlingua omfatter hundrevis av bøker og mange titalls tidsskrifter. Lærebøker, tekster og diskusjonsgrupper som bruker Interlingua fins på Internett. En Wikipedia på Interlingua hadde i desember 2005 like under 3 000 artikler. Per oktober 2001 er der 9394 artikler.

Organisasjoner som arbeider for Interlingua fins i mange land, bl.a. i Norge og Sverige. De har internasjonale kongresser der Interlingua er eneste bruksspråk. Antall brukere anslås til 1 500.

Selv om det aldri har oppnådd samme oppslutning som Esperanto, er Interlingua et av de fire kunstige språk som har fått størst utbredelse (etter Esperanto, Volapük og Ido). I dag er Interlingua trolig det nest mest brukte kunstige språket i verden.

Språkeksempel: Fader vår på Interlingua/IALA[rediger | rediger kilde]

Nostre Patre, qui es in le celos,
que tu nomine sia sanctificate;
que tu regno veni;
que tu voluntate sia facite
super le terra como etiam in le celo.
Da nos hodie nostre pan quotidian,
e pardona a nos nostre debitas
como nos pardona a nostre debitores,
e non duce nos in tentation,
sed libera nos del mal.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]