Ingrid Segerstedt-Wiberg
| Ingrid Segerstedt-Wiberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. juni 1911[1][2] Lunds domkyrkoförsamling[1][2] | ||
| Død | 21. mai 2010[2] (98 år) Vasa församling[2] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, fredsaktivist, politiker, menneskerettsaktivist | ||
| Embete |
| ||
| Far | Torgny Segerstedt | ||
| Søsken | Torgny T:son Segerstedt[1] | ||
| Parti | Folkpartiet[1] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Utmerkelser | Kongens medalje | ||
Ingrid Segerstedt-Wiberg (født 18. juni 1911 i Lund, død 21. mai 2010 i Göteborg)[3] var en svensk journalist og politiker.
Segerstedt-Wiberg ble født i Lund 18. juni 1911 som det andre barnet av norske Augusta Wilhelmina Synnestvedt og den svenske journalisten Torgny Segerstedt. Da hun var et år gammel flyttet familien til Stockholm og senere til Göteborg i 1917, da hennes far ble sjefredaktør i den liberale Göteborgsavisen Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning. Hun skulle etterhvert selv bli avisredaktør for Göteborgs-Posten. I 1934 giftet hun seg med sivilingeniøren Anders Wiberg (1902–1982).
Mellom 1958 og 1970 var Segerstedt-Wiberg medlem av Riksdagen som representant for det liberale folkepartiet. I 1999 valgte hun å forlate partiet da de ønsket å jobbe for at Sverige skulle bli medlemmer av NATO. Hun var kjent for sitt engasjement for menneskerettigheter og kampen for at flyktninger skulle få det bedre.
Segerstedt-Wiberg ble i 1946 tildelt Haakon VIIs Frihetskors.[4]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Världen är vår 1954
- Torgny Segerstedt 1955
- FN och Sveriges skolor 1955
- Fredspriset till flyktinghjälpen 1955
- Dag Hammarskjöld 1962
- Boken om FN 1964
- Nordgården 50 år 1970
- Nya vägar för invandringen 1976 (sammen med Göran Melander)
- Kvinnorna i Nordiska rådet 1978
- Freden och framtiden 1979
- Världens flyktingar 1979
- Den sega livsviljan 1987
- Hot eller hopp 1982
- FN-för en tryggare värld 1982 (sammen med Göran Melander)
- Utkastad och fri 1983
- Det grymma Sverige 1983 (sammen med Göran Melander)
- Det andra Sverige 1985
- Provstopp nu 1986
- Jesus var inte svensk 1986
- Våra hundliv 1988
- Mötesplats FN 1990
- När Sverige teg 1991
- Ingrid Segerstedt Wiberg 80 år 1991
- Harry Hjörne 1993
- Sex år kvar-av barnets århundrade 1994
- I tid och otid 1996
- Gömmare och andra 1997
- Min mot-bok 1999
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, verkets språk svensk, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfklw, side(r) 148, bind 4, besøkt 12. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Sveriges dödbok, oppført som 19110618-5067 Segerstedt-Wiberg, Ingrid, besøkt 17. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ gt.expressen.se: «Ingrid Segerstedt-Wiberg död» Arkivert 2010-05-24, hos Wayback Machine. Publisert 22. mai 2010, besøkt 21. april 2011
- ^ VG, 20. mai 1946, s. 2.