Informasjonsarkitektur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Informasjonsarkitektur er en fagdisiplin som har som viktigste aktivitet å beskrive en modell eller et konsept for informasjon.

Informasjonsarkitektur benyttes innen utvikling av et nettsted, en applikasjon eller andre informasjonstjenester, og kan beskrives noe ulikt avhengig av for hvilket område begrepet anvendes.

En utøver av fagdisiplinen kalles en informasjonsarkitekt. Denne tittelen er foreløpig ikke beskyttet og kan anvendes fritt.

Aktiviteter og formål[rediger | rediger kilde]

Sentrale aktiviteter innen fagdisiplinen er å gruppere og navngi informasjonselementer og emner, beskrive forskjellige egenskaper ved informasjonselementene og hva som er forholdet mellom dem.

Formålet med aktivitetene er å tilpasse informasjonen til ulike brukere, systemer eller teknologier.

Overfor brukere kan hensikten være å gjøre informasjonen oversiktlig og forståelig samt å effektivisere navigasjon og gjenfinning. Informasjonsarkitektens rolle regnes som sentral for å oppnå god brukeropplevelse i informasjonstjenester.

For systemer og teknologier kan formålet være å gjøre informasjonen håndterbar for eksempelvis en søkemotor, publiseringsverktøy og databaser.

Området tilgjengelighet beskjeftiger seg med tilpasning av informasjon både i forhold til brukere og agenter som søkemotorer og tekniske hjelpemidler.

Leveranser[rediger | rediger kilde]

Det typiske utkommet av aktivitetene er en informasjonsstruktur samt retningslinjer for implementering, forvaltning og eierskap.

I de tilfellene der informasjonsstrukturen inngår som en del av et brukergrensesnitt, for eksempel i form av menystrukturen på et nettsted, kan fagdisiplinen overlappe med interaksjonsdesign ved også å beskrive hvordan informasjonsstrukturen er visualisert og hvordan brukeren interagerer med den.

Metodikk[rediger | rediger kilde]

Den skandinaviske tradisjonen innen design med vektlegging av brukskvalitet har hatt stor innvirkning også på norske informasjonsarkitekter.

De fleste utøvere innen fagdisiplinen anvender en form for brukersentrert utvikling i utformingen av informasjonsstrukturer. Metodikken innebærer som regel en iterativ utviklingsprosess der løsningen blir justert underveis på bakgrunn av sluttbrukernes tilbakemeldinger. En vanlig form for en slik brukerinvolvering kalles brukertesting.

Forskjellen på informasjonsarkitektur og annen klassifikasjon[rediger | rediger kilde]

Informasjonsarkitektur skiller seg fra andre typer klassifikasjon, for eksempel taksonomi innen biologi, ved at sluttbrukernes behov eller de forretningsmessige målene med løsningen også blir tatt hensyn til når informasjonen skal klassifiseres.

Forskjellen er glidende heller enn absolutt, og av og til kan arbeid innen informasjonsarkitektur ha mer karakter av klassifikasjon, spesielt innen spesifisering av metadata og strukturer brukt for bibliotektjenester eller arkiv som i dokumentbehandlingssystemer.

Informasjonsarkitektur internasjonalt[rediger | rediger kilde]

De fleste internasjonale foraene og miljøene som er etablert innen fagdisiplinen har hatt Internett-tjenester som viktigste fokusområde. Fremst av disse er Information Architecture Institute med 1200 medlemmer innen 60 land (2006). En viktig årlig begivenhet er konferansen ”IA Summit” arrangert av American Society for Information Science and Technology.

Informasjonsarkitektur i Norge[rediger | rediger kilde]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Foreløpig finnes det ingen spesiell utdannelse innen informasjonsarkitektur i Norge, men en rekke utdanningsinstitusjoner tilbyr kurs innen tilgrensende tema, eksempler er studiet ”design og kommunikasjon innen digitale medier” tilhørende bibliotekfag på Høgskolen i Oslo og ”informasjonsfag” ved Høgskulen i Volda.

Konsulentselskaper[rediger | rediger kilde]

Kompetansen innen informasjonsarkitektur er i Norge i stor grad knyttet til konsulentselskaper innen IT-sektoren.

Forskningsmiljøer[rediger | rediger kilde]

De viktigste forskningsmiljøene relatert til fagdisiplinen omfatter Stiftelsen for industriell og teknisk forskning (SINTEF) og Institutt for Energiteknikk (IFE). Forskingen er oftest knyttet til relaterte områder som MMI, brukersentrert utvikling og brukskvalitet.

Utdanningsinstitusjoner[rediger | rediger kilde]

Kompetanse på informasjonsarkitektur finnes innen flere utdanningsinstitusjoner, deriblant bibliotekfag ved Høgskolen i Oslo, interaksjonsdesign ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, industriell design og datateknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og informasjonsfag ved flere institusjoner som Høgskulen i Volda og Universitetet i Bergen.

Ansatte i organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Enkelte større organisasjoner har opprettet egne stillinger for fagdisiplinen, mange ansatte vil også oppfatte seg selv som utøvende informasjonsarkitekter uten at begrepet inngår i den offisielle stillingsbeskrivelsen.

Andre miljøer og arrangementer[rediger | rediger kilde]

Informasjonsarkitektur er beskrevet som satsningsområde for Den Norske Dataforenings faggruppe BITS – Brukervennlige IT-Systemer og er også delvis knyttet til faggruppene Emnekart, Semantisk web og Elektronisk dokumentbehandling – EDOK.

Fagdisiplinen er et hyppig omtalt tema på konferansen Yggdrasil arrangert av Den Norske Dataforening, samt arrangementer i regi av overnevnte faggrupper.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • The Information Architecture Institute – En frivillig organisasjon viet til å fremme informasjonsarkitektur. Stiftet i 2002, instituttet har 1400 medlemmer i 80 land (2007).
  • BITS – Brukervennlige IT-systemer– Den faggruppen i Den Norske Dataforening med sterkest tilknytning til fagdisiplinen.
  • Boxes and Arrows- En industripublikasjon med mange artikler om informasjonsarkitektur.
  • Interaction-Design.org– En ordbok som dekker mye brukte begreper innen informasjonsarkitektur, interaksjonsdesign og beslektete fagdisipliner.
  • IA Wiki – En wiki dedikert til fagdisiplinen informasjonsarkitektur.