Ilmar Talve
| Ilmar Talve | |||
|---|---|---|---|
 Ilmar Talve i 2004. | |||
| Født | 17. jan. 1919[1] Mga | ||
| Død | 21. apr. 2007[2] (88 år) Åbo | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, skribent, etnolog,[3] litteraturviter,[3] litterat[4] | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Tartu | ||
| Barn | Juhan Kristjan Talve | ||
| Nasjonalitet | Estland Finland | ||
| Språk | Finsk,[5][6] tysk,[5] svensk,[5] estisk[5] | ||
| Utmerkelser | National Identity Award (2004) Henrik Visnapuu Literature Prize (1990) 3. klasse av Riksvåpenets orden (1997) | ||
Ilmar Talve (født 17. januar 1919 i Mga i Ingermanland i guvernementet Sankt Petersburg i Sovjetunionen, død 21. april 2007 i Åbo) var en estisk forfatter og finsk professor i etnologi.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ilmar Talve var født i Russland av estiske foreldre, og flyttet ett år gammel tilbake til Estland. I 1942 tok han eksamen i etnologi ved Universitetet i Tartu.
I løpet av annen verdenskrig kjempet han på finsk side mot Sovjetunionen, ble torpedert i Østersjøen, satt i flyktningleir i Tyskland og flyktet via Danmark til Sverige. Talve har gjennom livet vært innrullert i fem nasjoners hærstyrker.
I Stockholm ble han en del av et estisk eksilmiljø, og han var fast bestemt på å ikke vende tilbake til Estland før landet var fritt fra sovjetisk okkupasjon.
Forfatter[rediger | rediger kilde]
I Sverige debuterte han i 1948 med novellesamlingen Ainult inimene (Bare et menneske), som er en dokumentarisk, selvbiografisk skildring av en tapt generasjon estere. Også i de to følgende romanene Maja lumes (1952, Innesnødd hus) og Juhansoni reisid (1959, Juhansons reiser) skildres nær historie og samtid i et Estland presset av nabostatene. Bøkene er eksistensialistiske i tonen.
... og etnolog[rediger | rediger kilde]
Samtidig fortsatt han sine studier i etnologi, og avla en doktorgrad. Fra 1959 ble han ansatt som professor ved Universitetet i Åbo, en stilling han hadde til han ble pensjonist i 1996. Hans hovedverk Suomen kansankulttuuri. Historiallisia päälinjoja (1979 og flere senere utgaver; Hovedlinjer i finsk folkekultur) er et standardverk, og er også oversatt til engelsk.
Under det østeuropeiske tøværet utga han i 1988 dokumentarromanen Maapagu (Eksil), hvor han gjennom hovedpersonen Sebastian Alkman skildrer esternes liv i og utenfor sitt hjemland gjennom det 20. århundre.
I årene 1997-99 utga han en reflektert selvbiografi i tre bind: Kevad Eestis, Kutsumatu külaline og Kolmas kodumaa (Vår i Estland, Ubuden gjest og Tredje hjemland).
Hans faglige innsats ble avrundet med den omfattende Eesti kultuurilugu. Keskaja algusest Eesti iseseisvuseni (2004), en estisk kulturhistorie som er bredt anlagt, solid fundert og likevel populært fremstilt, på i alt 700 sider.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som Ilmar-Aleksander Talve, www2.kirmus.ee[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20191051333, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20191051333, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ a b c d http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb133263881; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 133263881.
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20191051333, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/