Iddin-Dagan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lovprisningshymne til Iddin-Dagan, konge av Larsa. Kileskrift på leire fra Sumer, ca. 1950 f.Kr. I dag ved Louvre, anskaffet 1924.

Iddin-Dagan, (ca. 1975-1954 f.Kr.,[1] var den tredje kongen av bystaten Isins første dynasti da han etterfulgte sin far Shu-Ilishu (eller Šu-ilišu). Iddin-Dagan styrte i 21 år i henhold til den sumerske kongeliste.[2] Han er best kjent for sin deltagelse i det hellige bryllup, hieros gamos, det seksuelle ritual som framstiller eller symboliserer den hellige forening mellom en gud eller gudinne, vanligvis framstilt med menneskelig deltagelse i guddommenes roller. Iddin-Dagan er nevnt med navn i de pikante hymnene som beskrev disse ritualene.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Referanser på leirtavler[rediger | rediger kilde]

De titler som er knyttet til Iddin-Dagan er «store konge», «konge av Isin» (tidvis «konge av Ur»), og «konge av landet Sumer og Akkad»,[2] Det første året navnet er nedtegnet er på en oppskrift for mel og datoer[4] som leser: «Året Iddin-Dagan [var] konge og [hans] datter Matum-Niatum («Landet som tilhører oss») ble tatt i ekteskap av kongen av Anshan.»[2][5] Det er mulig det var til Imazu, sønn av Kindattu, som var budgommen, da han er beskrevet som konge av Anshan i en inskripsjon på et segl, men er ellers ikke attestert. Kindattu, muligens den sjette konge av regionen Shimashki,[6] hadde blitt fordrevet fra Ur av Ishbi-Erra, den første konge av Isin,[7] men forholdene hadde åpenbart tinet opp for Tan-Ruhurarter, den åttende konge som ble giftet med datteren Bilalama, ensi fra bystaten Eshnunna.[8]

Det er kun en samtidig minnetekst bevart for denne kongen og to andre kjente fra senere kopier. Et fragment på steinskulptur[9] har en votivtekst som påkaller Ninisina og Damu for å forbanne de som fostrer onde hensikter mot det. To senere kopier med kiletavler[10] av en inskripsjon som nedtegner et ikke spesifisert objekt avpasset for guden Nanna ble funnet av den britiske arkeologen Leonard Woolley i huset til en skiveskole i Ur. En tavle[11] fra enunmaḫ ved Ur datert til det 14. året til Gungunum (ca 1868 til 1841 f.Kr.) som styrte i Larsa, etter hans erobring av byen, bærer segltrykket til tjener av seg. En tavle[12] beskriver Iddin-Dagans preg på to festivalstatuer i kobber for Ninlil, som ikke ble avlevert til bystaten Nippur før 117 år senere av Enlil-bani (1860-1837 f.Kr), den tiende konge av Isins første dynasti.[13] Belles Lettres har bevart brevvekslingen fra Iddin-Dagan til hans general Sîn-illat om Kakkulātum og tilstanden til hans soldater, og fra hans generelle beskrivelse av et overfall av Martu (amoritter).

Det hellige bryllup[rediger | rediger kilde]

Den fortsatte fruktbarheten for landet og landbruket ble sikret av en årlig religiøs framføring av det hellige ekteskapsrituale, hieros gamos hvor kongen framstilte guddommen Dumuzi (Dumuzi-Ama-ušumgal-ana) og en prestinne framstilte gudinnen Inanna. I henhold til šir-namursaḡa, en hymne komponert som beskrev ritualet i ti seksjoner (Kiruḡu), synes denne seremonien å ha medført prosesjonen av mannlige prostituerte, kloke koner, trommeslagere, prestinner og prester som årelatet seg med sverd, til akkompagnementet av musikk, fulgt av ofringer til gudinnen Inanna, eller Ninegala. Seremonien synes å ha nådd et klimaks med samlingen av «svarthodete mennesker» rundt en plattform som var spesielt reist for anledningen da kongen og prestinnen hadde offentlig samleie[14] og er beskrevet som følgende:

Sitat Hun badet [hennes] lendene for kongen. Hun badet lendene for Iddin-Dagan. Hellige Inanna badet med såpe, og rislet gulvet med velluktende harpiks. Kongen grep deretter [hennes] lender med hodet høyt løftet. Iddin-Dagan grep [hennes] lender med hodet høyt løftet. Ama-ušumgal-ana la seg ned ved henne og {kjælet med hennes hellige lår} (sa:) «O, mine hellige lår! O, min hellige Inanna!» Etter at kvinnen hadde gjort ham frydefull med hennes hellige lår på sengen, etter hellige Inanna har gjort ham frydefull med hennes hellige lår, hun slappet av (?) med ham på sin seng: «Iddin-Dagan, du er i sannhet min avholdte!»[15]
— šir-namursaḡa til Inanna for Iddin-Dagān, nittende Kiruḡu
Sitat

Det er fire bevarte hymner som adresserer denne monarken, som omfatter, bortsett fra den hellige ekteskapshymne, også en lovprisningshymne til kongen, en krigssang, og en dedikasjonsbønn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I henhold til midtre kronologi er en kronologi for Midtøstens bronsealder og tidlig jernalder som fastsetter kongetiden til Hammurabi til 1792–1750 f.Kr. Denne dateringen har størst akademisk enighet. En annen datering, som har mindre enighet er kort kronologi, særlig etter nyere arkeologi og forskning, som fastsetter kongetiden til Hammurabi til 1728-1686 f.Kr. og herjingen av Babylon til 1531 f.Kr. Denne sistnevnte dateringen setter da Iddin-Dagans tid til ca 1910–1890 f.Kr.
  2. ^ a b c I henhold til Den sumeriske kongeliste, denne er bevart i 16 kopier.
  3. ^ Edzard, D. O. (1999): Reallexikon der Assyriologie und Vorderasiatischen Archäologie: Ia - Kizzuwatna. 5. Walter De Gruyter Inc. s. 30–31.
  4. ^ Kiletavle UM 55-21-102, University Museum, Philadelphia.
  5. ^ Owen, David I. (Oktober 1971): «Incomplete date formulae of Iddin-Dagān again» i: Journal of Cuneiform Studies XXIV (1–2): 17.
  6. ^ Den dynastiske kongeliste av Awan og Simashki, Sb 17729, i Louvre, Frankrike
  7. ^ Išbi-Erra og Kindattu, kiletavler N 1740 + CBS 14051.
  8. ^ Potts, Daniel T. (1999): The archaeology of Elam: formation and transformation of an ancient Iranian State. Cambridge University Press. ss. 149, 162.
  9. ^ MM 1974.26, Medelhavsmuseet, Stockholm.
  10. ^ Tavlene IM 85467 og IM 85466, Iraks nasjonale museum, Bagdad, Irak.
  11. ^ Utgravningsnummer U 2682.
  12. ^ Tavle UM L-29-578, University Museum Philadelphia.
  13. ^ Frayne, Douglas (1990): Old Babylonian period (2003-1595 BC): Early Periods, Volume 4 (RIM The Royal Inscriptions of Mesopotamia). University of Toronto Press. s. 77–90.
  14. ^ Išbi-Erra og Kindattu, tavlene N 1740 + CBS 14051.
  15. ^ Michalowski, Piotr (2008): «The mortal kings of Ur: A short century of divine kingship in ancient Mesopotamia» i: Brisch, Nicole: Religion and Power: Divine Kingship in the Ancient World and Beyond. The University of Chicago. s. 40–41.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]