Hyperion (måne)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
|||||||
| Oppdagelse | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Oppdaget av | William Cranch Bond George Phillips Bond William Lassell |
||||||
| Oppdaget i år | 1848 | ||||||
| Baneparametere | |||||||
| Halvakse | 1,481,009 km[1] | ||||||
| Eksentrisitet | 0.1230061[2] | ||||||
| Omløpstid | 21.27661 døgn | ||||||
| Inklinasjon | 0.43° (ift Saturn's equator)[3] | ||||||
| Er satellitt til | Saturn | ||||||
| Fysiske egenskaper | |||||||
| Dimensjoner | 360×280×225 km [4] | ||||||
| Overflateareal | |||||||
| Masse | 0.5584 ± 0.0068×1019 kg[5] | ||||||
| Middeltetthet | 0.5667 ± 0.1025 g/cm3 | ||||||
| Ekvatorial overflate gravitasjon |
~0.017 m/s2, |
||||||
| Rotasjonsperiode | Kaotisk | ||||||
| Aksehelling | Variabel | ||||||
| Albedo | 0.25 | ||||||
| Overflatetemp. |
|
||||||
| Atmosfærens egenskaper | |||||||
| Trykk | ??? kPa | ||||||
| Nitrogen | ??? % | ||||||
| Metan | ??? % | ||||||
Hyperion (fra gresk: ‘Υπερίων) er en av Saturns måner, oppdaget av William Cranch Bond, George Phillips Bond og William Lassell i 1848. Hyperion har en meget spesiell uforklarlig «svampete» utseende, uregelmessig form og en kaotisk og variabel rotasjon.
[rediger] Cassini-oppdagelser
Cassini avslørte i en passering av månen i september 2005 både vann og Karbondioksid-is, sammen med mørkt materiale som passer spektral-profilen til hydrokarboner. Denne nærmeste passering av Hyperion gjorde også at romsonden kunne nøyaktig måle månens masse og størrelse, noe som viste at den bare er litt mere enn halvparten så høy tetthet som vann[6]. Nye analyser basert på disse observasjonene har vist at månens lave tetthet og derfor lave overflate-gravitasjon, kan forårsake at kratere dannes på en annerledes måte enn på andre, mer tette objekter i Solsystemet.
NASA sin romsonde Cassini avslørt for første gang overflate-detaljer av månen under passering i 2007. Observasjonene inkluderte kopp-formede kratere som var fulle av hydrokarboner, noe som var med på å bekrefte at basis-kjemikalier for dannelse av liv, er mere vanlig i Solsystemet enn tidligere trodd[7].
[rediger] Referanser
- ^ Computed from period, using the IAU-MPC NSES µ value
- ^ Pluto Project pseudo-MPEC for Saturn VII
- ^ NASA's Solar System Exploration: Saturn: Moons: Hyperion: Facts & Figures
- ^ NASA's Solar System Exploration: Saturn: Moons: Hyperion: Facts & Figures
- ^ [Jacobson, R. A.; Antreasian, P. G.; Bordi, J. J.; Criddle, K. E.; et al. (December 2006). "The Gravity Field of the Saturnian System from Satellite Observations and Spacecraft Tracking Data". The Astronomical Journal 132: 2520-2526.]
- ^ Spaceflightnow.com 04.07.07
- ^ Spaceflightnow.com 04.07.07
[rediger] Eksterne lenker
- NASA Photojournal JPL - Bilde av Hyperion
- Cassini mission Hyperion page
- The Planetary Society: Hyperion
Måner i ringplanet : Pan | Daphnis | Atlas | Prometheus | S/2004 S 6 ? | S/2004 S 4 ? | S/2004 S 3 ? | Pandora |
Co-orbitale måner: Epimetheus | Janus |
Indre store (og Trojanske): Mimas | Methone | S/2007 S 4 ? | Pallene | Enceladus | Tethys | (Telesto) | (Calpyso) | Dione | (Helene) | (Polydeuces ) |
Ytre store: Rhea | Titan | Hyperion | Iapetus |
Inuit-gruppen: Kiviuq | Ijiraq | Paaliaq | Siarnaq | S/2007 S 1 |
Nordiske-gruppen: Phoebe | Skathi | S/2007 S 2 | Skoll | S/2004 S 13 | S/2006 S 4 | Hyrrokkin | Mundilfari | S/2006 S 6 | S/2006 S 1 | S/2004 S 17 | Narvi | Bergelmir | Aegir | Suttungr | S/2004 S 12 | Bestla | Farbauti | Hati | S/2004 S 7 | Thrymr | S/2007 S 3 | S/2006 S 3 | Surtur | Kari | Fenrir | Ymir | Loge | Fornjot |
Galliske-gruppen: Albiorix | Bebhionn | Erriapo | Tarvos |
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
