Hundedagene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hundedagene, eller røtmåneden, er etter vår kalender fra 23. juli til 23. august. Ifølge folketroen har mat lett for å råtne i denne perioden, og hunder har lett for å bli gale.

I oldtidens Egypt observerte man at Hundestjernen (også kjent som Sirius) startet sin stigning samtidig som at Nilen begynte å stige og den varmeste tiden på året startet. Man trodde stjernen var skyld i elvens stigning og kalte den påfølgende måneden (den tiden da solen passererer gjennom Løvens tegn) for hundedagene.

Dette uttrykket spredte seg etter hvert over hele verden[trenger referanse], mest til kulturer knyttet til kysten, men også til bondekulturer.

I tradisjonen heter det at all mat har lett for å råtne eller mugne denne perioden, og mang en husmor vil bare riste oppgitt på hodet over den som prøver å piske kremfløte i hundedagene. Det heter seg også at hunder har lett for å bli ville og gale[trenger referanse], og at fluene øker i antall. Tiden er også mye brukt i forbindelse med værspådommer: Er det fint vær 23. juli, holder det seg fint ut hundedagene. Tilsvarende[trenger referanse], hvis det regner 23. juli vil det regne den kommende måneden.

En del andre fenomener er også typiske for hundedagene[trenger referanse], bl.a. er det vanlig med en voldsom oppblomstring av glassmaneter i fjordene. Det er også vanlig at sjøhund[trenger referanse], kanskje mer kjent som nordisk kjempenise[trenger referanse], trekker inn mot strendene for å jakte på brisling.

Temperaturen i sjøen er høy i denne perioden[trenger referanse], og næringsinnholdet i vannet er lavt på grunn av algevekst[trenger referanse], noe som kan føre til at detritus og annet organisk materiale flyter opp, men disse sammenhengene er dårlig dokumentert eller ikke i det hele tatt.

Mange mener også at vepsen blir ekstra hissig og tilstedeværende i denne perioden og at sår vil ha vanskelig for å gro. Generelt kan man si at noen av trekkene som omtales ved hundedagene handler om vær og natur[trenger referanse], mens andre er mer folklore[trenger referanse], som går på at mange ting kan «gå på tverke» i denne perioden.