Hul eik

Hul eik
	Kysteeika står på Kyste naturminne, i en hage på Føynland, Færder kommune. Treet ble fredet i 1964.
	Nomenklatur
	Populærnavn
	eik
	Hører til
	bøkefamilien, ; Fagales, ; blomsterplanter
	Økologi
Antall arter:	over 440, 27 i Europa
Habitat:	skog
Utbredelse:	nordlige halvkule, krysser ekvator i Indonesia
	Inndelt i
	se egen seksjon

Hul eik er et eiketre som har en diameter på minst 63 cm eller en omkrets på minst to meter i brysthøyde. En hul eik er beskyttet etter naturmangfoldloven.

For eiketrær som er synlig hule gjelder beskyttelsen for trær som er minst 30 cm i diameter eller 95 cm i omkrets. Synlig hule trær er definert som trær med et indre hulrom større en åpningen, og der åpningen er større enn 5 cm. Døde hule eiker har store naturverdier og er fortsatt en utvalgt naturtype med lovfestet beskyttelse.

Private og offentlige grunneiere, utbyggere, entreprenører og offentlige myndigheter har alle ansvar for å ta vare på disse trærne i sin saksbehandling og eiendomsforvaltning.^[1]

De fleste hule eiker er over 200 år gamle. Mer enn 1500 arter av insekter, sopp og lav er knyttet til hule eiker. Artsmangfoldet er grunnen til at hule eiker er en utvalgt naturtype. Døde greiner og partier med død ved på stammen er en naturlig del av eldre eiketrær, og ikke tegn på at treet er i ferd med å dø eller gå overende. Barken vil med tiden bli grov og danne sprekker. Der råtesoppen angriper dannes det vedmuld, en blanding av råtten ved, rester av fuglereir, døde insekter og sopphyfer. I barken, på døde greiner og i vedmulden er det et mangfoldig liv av insekter som biller, tovinger og vepser. En rekke av dem er sjeldne eller rødlistet, og mange har ingen andre leveområder enn de gamle eiketrærne.