Huineng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Huineng

Dajian Huineng eller Huineng (kinesisk: 慧能 eller 惠能; pinyin: Huìnéng; japansk: Daikan Enō; koreansk: Hyeneung, født 638 i Xing i Guangdong i Kina, død 713) var en kinesisk munk og chanmester. Han er den sjette patriark og samtidig den siste offisielle patriark; senere fulgte det en rekke uoffisielle «patriarker» innen forskjellige skoleretninger av chan-buddhismen. Mange legender er knyttet til hans navn.

Etter farens tidlige død skal gutten fra ung alder av ha samlet ved for å støtte opp om familiens livsunderhold, og lærte verken å lese eller å skribe. Da han en dag leverte brensel til til et herberge fikk han høre en gjest resitere fra Diamantsutraen. Dette ble hans oppvåkningsopplevelse. Han sørget for at moren ble vel tatt hånd om av andre, og brøt opp mot nord for å bli disippel under en buddhistisk læremester. Han ble opptatt i Hongrens kloster, og ble der satt til kjøkkentjeneste. Etterhvert manifesterte han sin innsikt i livets hemmeligheter, og ble selv en stor åndelig leder.

Huineng regnes som en av de aller viktigste av de tidlige chan-læremestre. Det ble sagt om ham at han gikk inn for en direkte og umiddelbar tilnærming til buddhistisk praksis og opplysning, og anses som grunnlegger for den sørlige skolebrå opplysning»; 頓教).

Han gjelder som forfatter av plattformsutraen (六祖壇經). Den inneholder også selvbiografiske opplysninger.

Hans fremste disipler var Nanyue Huairang, Qingyuan Xingsi, Nanyang Huizhong, Yongia Xuanjue og Heze Shenhui.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Heinrich Dumoulin: Der Erleuchtungsweg des Zen im Buddhismus. Frankfurt a.M. 1976.
  • Gao Xingjian: Snø i august, teaterstykke, 1997
  • Hui Neng (Wei Lang): Das Sutra des sechsten Patriarchen. O.W. Barth Verlag (oder Origo Verlag)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]