Holmen gård
Holmen gård ligger i Gjerstad kommune i Aust-Agder. Gården er mest kjent som et nasjonalt kurssenter for Norges Husflidslag og Folkekulturforbundet fra 1973 til 2011, men er også med sine fem vernede bygninger og Aust-Agder sitt siste gjenværende rosemalte rom ansett som et viktig lokalt, regionalt og nasjonalt kulturminne.
Innhold |
Gårdens historie [rediger]
Den ble selvstendig bruk omkring 1800 etter at gården Trydal ble delt mellom to brødre, Ola og Nils. Nils flyttet noen hundre meter fra hovedbruket over Lilleelven til Holmen – en holme i et myrlandskap hvor gårdbrukerne på Trydal slapp grisene om sommeren. Den gikk derfor under navnet Svinholmen.
I tida 1806–1807 bygget Nils i følge bygdeboka «en etter den tids målestokk, drustelig stuebygning av tømmer. Bygningen var på to etasjer med bredsval mellom de to vestre og de to østre værelser i første etasje. I andre etasje var der også to værelser i østre enden av bygningen, men i vestre var det bare ett eneste stort værelse som ble kalt salen. Her var endel senger. Disse var innekledd, så det var rent mørkt når en kom i senga. Bygningen var tømret, men bordkledd, og overstrøket med en slags rødmaling».
Bjorvasstova [rediger]
En av gårdens senere eiere – Ingeborg Fearnly – kjøpte under første verdenskrig den gamle Bjorvasstova, bygd i 1721 og med Salve Torjussen Flatens (Salve Målar) fine dekorasjoner malt i 1770-årene, fra Bjorvatn på Vegårshei. Den ble fraktet ned til Gjerstad på vinterføre og gjenreist på Holmen som en forlengelse av hovedhuset i 1920/1921. Slik finner vi også huset i dag, uforandret i plan og form. De innebygde sengene på salen er borte, men huset rommer andre møbler som sannsynligvis stammer fra husets første tid, godt supplert med annet bohave fra Gjerstad og bygdene omkring – samlet av senere eiere som viste stor interesse for huset og inventaret. Hovedbygningen på Holmen Gård står derfor i en særklasse, urørt av vekslende eiere som har brukt eiendommen fra 1806/1807: bønder fra Gjerstad, trelasthandlere fra Risør og Kragerø, skogeiere, interesseselskaper med forstmestre, direktoratet for statens skoger, Norges Husflidslag og Holmen Gårds stiftelse.
Den første eieren – Nils Gislesen Trydal – førte også opp et stolpehus (stabbur) i to etasjer foruten fjøs/stall og låve. Låven ble ytterligere forlenget av senere eiere. I begynnelsen av 1900-tallet bygde dessuten en av eierne en drengestue og en annen eier i 1918 en forpakterbolig i to etasjer.
Holmen gård var i familien Nils Gislesen Trydals eie frem til 1885. Da ble den solgt til konsul J.W.P. Prebensen i Risør. Prebensen hadde i mange år den største forretningen i Risør, og drev ved siden av også trelasthandel og rederi. Da Egelands Jernverk ble solgt i 1884, kjøpte konsul Prebensen flere småbruk med skog i Gjerstad og kjøpte da samtidig Holmen. Holmen ble det store midtpunktet i det store eiendomskomplekset Prebensen hadde i øvre Gjerstad. Og det ble sommeroppholdssted for familien. Prebensen lot den gamle hovedbygningen stå som før og forandret minst mulig innendørs. Han kompletterte innboet med gamle tng fra bygda, og de store stuer var helt i gammel byggestil. Konsul Prebensen gikk i gang med den første store skogplantingen i Gjerstad. Han plantet ca. 90 mål og grøftet dessuten 25 mål myr i nærheten av gården som også ble beplantet. Han viste stor interesse for gårdsdriften på Holmen, bygde nye uthus og kostet mye på gården.
Skogseiendom [rediger]
I 1911 kjøpte konsul Axel Heiberg eiendommene og overdro disse litt senere til sin datter, Ingeborg Fearnly og svigersønn, Nils Young Fearnly. Fearnly restaurerte gården og i deres tid ble Bjorvasstova kjøpt. Det ble også oppført forpakterbolig.
I 1932 ble gården solgt til forstmester Henrik Harboe, grosserer Emil Steen og grosserer Nicolay Eger. Eiendommen omfattet da samlet i Gjerstad kommune ca. 80 000 mål og i Treungen kommune ca. 50 000 mål. Samlet omfattet eiendommen 54 000 matrikkelnumre. Til eiendommen ble samtidig innkjøpt Søndeled bruk med tomt for å sikre utskipningssted ved sjøen for tømmeret. For å sikre fløtningen ble det bygd en tømmerrenne i impregnert tre fra Vinterstø og ned til Lundvann, en strekning på ca. 1 800 meter. Rennen ble åpnet med stor festivitas i Gjerstad i mai 1933. Under disse eierne ble det også bygd et stort sagbruk på Vallemoen hvor ca. 30 mann hadde arbeid i sommersesongen i 1930-årene.
Både konsul Prebensen og de andre eierne fram til 1932, ansatte forpaktere på gården og benyttet selv stedet vesentlig som feriested for familie og venner, både i sommertiden og under jakt. Da interesseselskapet Harboe, Steen og Eger overtok, kom førstnevnte av disse til å bo størstedelen av året på Holmen i og med at han var utdannet forstmester. I 1956 ønsket eierne å overdradra det hele til et nytt interesseselskap, men staten gjorde da sin forkjøpsrett gjeldende. Jordveien ble forpaktet bort, hovedbygningen ble stående tom, og gården begynte å forfalle.
Kurssenter [rediger]
I 1971 fikk Aust-Agder-Museet beskjed om at museet kunne overta Bjorvasstova. De øvrige bygningene på gården ville etter all sannsynlighet bli revet og jordvegen solgt som tilleggsjord. Dette medførte en hektisk tid for fylkeskonservatoren. Bjorvasstova hadde vært flyttet en gang tidligere og ville neppe tåle en flytting til. Ønsket om å føre Bjorvasstove tilbake til Vegårshei og bygdetunet der, ble derfor ikke tatt til følge.
Bygningene på Holmen bar etter hvert mer og mer preg av dårlig vedlikehold. Bord, planker og sammenrast tømmer var det første man så når man nærmet seg den gamle, engang så mektige Holmen gård. Imidlertid var hovedbygningen og spesielt Bjorvasstova med sitt rosemalte interiør, absolutt bevaringsverdig.
I 1973 fikk Norges Husflidslag tilbud fra Direktoratet for Statens skoger, om å overta Holmen gård på ca. 7,5 dekar, samt en del antikvarisk innbo. Kostnadene ved overdragelsen, kr. 1 600,-, var ikke det som bekymret mest. Men derimot omkostningene og arbeidet med å sette bygningene i brukbar stand. Det skal seig optimisme og sterk vilje til for å gjennomføre en slik overdragelse. Skulle stedet benyttes som kurssenter, måtte man også gå til anskaffelse av utstyr både til rom for elevene, husholdning og til undervisning.
Stiftelsen Holmen gård var i mer enn 30 år eier og driver av kurssenteret. Stifterne var Norges Husflidslag, Aust-Agder fylkeskommune og Gjerstad kommune.
Kurs-, konferanse-, overnattings- og selskapssted [rediger]
Fra 2006 til 2012 ble gården leid ut til Vertskapet Holmen Gård AS v/Familien Haldis Landsverk. De hadde fokus på at stedet skulle være et viktig nasjonalt kurssenter for husflids- og håndverksteknikk, og tilbød samtidig overnatting, matservering, utstillinger (Kunst, foto og tollekniver), husflidsbutikk, konferanserom, turmuligheter og selskapslokaler. Denne perioden var veldig positiv for Holmen gård med god og økende omsetning og i juni 2011 ble selskapet tildelt kvalitetsmerket Olavsrosa fra Norsk Kulturarv.
I dag [rediger]
Stedet lå i 2012 ute for salgs i 7 måneder, og per 1. januar 2013 er det nye private eiere av stedet.
Bilder [rediger]
-
Stabbur på Holmen gård
