Hohentwiel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hohentwiel
Vestsiden av Hohentwiel (2009)
Høyde 686 moh.
Primærfaktor 176±0 meter
LandTyskland
OmrådeTyskland
Kart
Hohentwiel
47°45′53″N 8°49′08″Ø

Hohentwiel er et 686 meter høyt berg i Hegau i Baden-Württemberg i Tyskland. Hohentwiel ligger i nærheten av Bodensee.

Hohentwiel ble dannet sammen med kjede av vulkaner i Hegauregionen for rundt 7-8 millioner år siden da et lag av vulkansk aske og stein ble lagt ned. Magmaen besto av fonolitt. I de følgende millioner av år ble kjernen åpnet 260 meter nedenfor overflaten av isbreer fra istiden. Denne dannet kjernen som i dag er synlig etter påfølgende år av erosjon.

Omgivelsene til Hohentwiel

Festningen som ligger på toppen av Hohentwiel ble bygget i 914 ved stein fra fjellet selv. Byggherren var Burchard III av Schwaben. I begynnelsen lå klosteret til sankt Georg innenfor festningens murer, men i 1005 ble det flyttet til Stein am Rhein (som i dag er i Sveits) og hertugene av Schwaben mistet kontrollen over Hohentwiel. I senmiddelalderen bodde adelsfamiliene von Singen-Twiel (1100-1200-tallet), von Klingen (til ca 1300) og von Klingenberg (til 1521) her. I 1521 gikk stedet over til hertug Ulrich von Württemberg, som forsterket og utbygde Hohentwiel en av de sterkeste festningene i hans hertugdømme. I hans tid begynte festningen også å bli benyttet som et fengsel, og i 1526 ble Hans Müller von Bulgenbach, en bondeleder, holdt fanget hør før han ble henrettet.[1]

Festningen sto imot fem keiserlige beleiringer fra det tysk-romerske rike under Tredveårskrigen i tiden 1634 og 1648.[2] Effekten var at Württemberg forble protestantisk mens det meste av de omliggende områdene vendte tilbake til katolisismen under motreformasjonen.[3] Festningen tjenestegjorde som et fengsel for Württemberg på 1700-tallet, men ble ødelagt i 1800 etter å ha blitt fredelig overgitt til franskmennene. I dag er den tidligere festningen Hohentwiel den største festningsmuren i Tyskland.[4][5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Miller, Douglas (2003): Armies of the German Peasants' War 1524–1526. Oxford: Osprey Publishing
  2. ^ Finckh, Ludwig (1960): Konrad Widerholt, Ein Mann in Hegau; Stuttgart: Silberburg Verlag
  3. ^ Bumiller, Casimir (1990): Hohentwiel. Die Geschichte einer Burg zwischen Festungsalltag und großer Politik. Stadler, Konstanz, ISBN 3-7977-0208-6
  4. ^ Hohentwiel Fortress Ruins, Hohentwiel
  5. ^ Hohentwiel - imposing fortress ruins Arkivert 1. august 2015 hos Wayback Machine., Hivino

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]