Hertug av Cumberland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hertug av Cumberland (engelsk: Duke of Cumberland) er i Storbritannia en adelstittel som flere ganger er blitt opprettet og tildelt medlemmer av det til enhver tid regjerende kongehus.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ved første opprettelse i engelske adelskalenderen i 1644 var det for prins Rupert av Pfalz, pfalzgreve av Rhinen og hertug av Bayern, som var en nevø av kong Karl I av England. Da han døde uten arvingen ble tittelen opprettet for andre i 1689 for prins Jørgen av Danmark og Norge (som i England ble kalt for «George»), ektefelle av prinsesse Anne, yngste datter av kong Jakob II. Også Jørgen døde uten arvinger i 1708. Ingen av disse mennene var i større grad kjent ved denne tittelen alene.

Tredje opprettelse i den engelske adelskalenderen var for prins William, tredje sønn av kong Georg II. Andre titler som også ble gitt prins William var marki av Berkhampstead, jarl av Kennington, viscount Trematon, og baron Alderney. Ettersom prinsen døde ugift og uten barn, døde titlene med ham.

Tittelen ble opprettet på nytt for den britiske adelskalenderen, men formen ble endret til «Cumberland and Strathearn». Hertugdømmet og også jarldømmet Dublin i den irske adelskalderen ble gitt til prins Henry, den tredje sønnen av prins Fredrik, prins av Wales, og sønnesønn av kong Georg II. Ettersom Henry døde uten barn eller arvinger, ble tittelen nedlagt igjen.

Den siste opprettelsen (formen var da «hertug av Cumberland og Teviotdale») var for Ernst August, senere konge av Hannover, den femte sønnen til Georg III av Storbritannia. Tittelen ble suspendert for den tredje hertugens protyske aktiviteter under den første verdenskrigen under Titles Deprivation Act, «loven om berøvelse av titler» av 1917, hvilket også var tilfelle for hans sønn. Under denne loven har lineære mannlige arvinger av den 3. hertug av Cumberland og Teviotdale rett til å søke den britiske krone om restaureringen av adelstittelen. Til dags dato har ingen gjort det. Den nåværende arvingen er prins Ernst August V av Hannover (født 26. februar 1954), barnebarns barnbarn av den 3. hertug og nåværende overhode av huset Hannover. Han er den eldste mannlige etterkommer av Georg III av Storbritannia.

Liste over opprettelser og bærere[rediger | rediger kilde]

Jørgen av Danmark og Norges våpenskjold i Storbritannia.

Hertug av Cumberland, første opprettelse (1644)[rediger | rediger kilde]

  • Rupert, hertug av Cumberland (1619–1682), nevø av Karl I, død uten ektefødte barn

Hertug av Cumberland, annen opprettelse (1689)[rediger | rediger kilde]

Hertug av Cumberland, tredje opprettelse (1726)[rediger | rediger kilde]

  • William, hertug av Cumberland (1721–1765), yngre sønn av Jørgen II, død uten ektefødte barn

Hertug av Cumberland og Strathearn (1766)[rediger | rediger kilde]

  • Henrik, hertug av Cumberland og Strathearn (1745–1790), fjerde sønn av Frederik, Fyrste av Wales, død uten ektefødte barn

Hertug av Cumberland og Teviotdale (1799)[rediger | rediger kilde]

  • Ernest Augustus I, konge av Hannover, hertug av Cumberland og Teviotdale (1771–1851), femte sønn av Jørgen III
  • Jørgen V, konge av av Hannover, hertug av Cumberland og Teviotdale (1819–1878), første sønn av Ernest Augustus I
  • Ernest Augustus, kronprins av Hannover, hertug av Cumberland og Teviotdale (1845–1923), første sønn av Jørgen V, ble i 1919 fratatt sine britiske titler