Humphrey IV av Toron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Korsfarerfestningen Toron, i dag kalles den Tibnin eller Tebnine, og ligger i sørlige Libanon i fjellene ved den gamle vegen mellom Tyr og Damskus.

Humphrey IV av Toron (født ca. 1166 – død en gang før 1197) var herre av Toron, Kerak, og Oultrejordain korsfarerstaten kongedømmet Jerusalem.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Humphrey III av Toron og Étiennette av Milly, arvingen til Oultrejourdain, og var barnebarn av Humphrey II av Toron, konstabel av Jerusalem. Han var også en stesønn av Étiennettes andre og tredje ektemenn Miles av Plancy og Raynald av Chatillon. Humphreys søster Isabella ble gift med Ruben III av Armenia. Humphrey IV ble selv herre av Toron (dagens sørlige Libanon) da hans bestefar Humphrey II av skadene han fikk etter å ha reddet kong Baudouin IV av Jerusalems liv ved Banias i 1179.

Isabella av Jerusalem[rediger | rediger kilde]

Festningen i Kerak hvor Humphrey ble gift med Isabella.
Et av rommene i dagens festning i Kerak

I 1180 ble han trolovet med Isabella av Jerusalem, datter av Amalric I av Jerusalem og halvsøster til Baudouin IV, under den enighet at Toron skulle bli et kongelig område. Dette ble arrangert ved at kongen betalte hans æresgjeld til Humphrey II og ved å fjerne Isabella fra den politiske leiren til hennes stefar, Balin av Ibelin. Det synes som hun ikke fikk lov til å ha kontakt med sine foreldre etter dette. I november 1183 ble tenåringen Humphrey og den 11 år gamle Isabella gift i festningen i Kerak, setet til herrene av Oultrejourdain. Festningen ble for øvrig beleiret av muslimenes leder Saladin kort tid etterpå. Humphreys mor overbeviste Saladin om ikke å bombardere tårnet hvor det nygiftet paret bodde, skjønt han fortsatte å beleire resten av festningen. Kerak ble til slutt befridd av kong Baudouin IV.

Jerusalems krone[rediger | rediger kilde]

I 1186, da Baudouin V døde, forsøkte Humphreys stefar Raynald å overbevise ham om å kreve tronen i Isabellas rett da hennes mor enkedronningen Maria Comnena og Ibelin-fraksjonen ønsket kronen så snart som mulig. Den tyveårige Humphrey ønsket derimot å gi sin støtte til Guy av Lusignan, ektefelle av Isabellas halvsøster Sibylla, som Humphrey hadde sverget troskap til. Motvillig fulgte Raynald og de andre adelige hans støtte, det samme gjorde Ibelin-familien, selv om Guy som hadde kommet til Outremer etter 1177 hadde tidligere blitt fratatt regentskapet av hans døende svoger, Baudouin IV på grunn av hans oppførsel under beleiringen av Kerak i 1183.

Guy viste seg som en lite effektiv konge, og Saladin erobret det meste av kongedømmet Jerusalem i 1187. Humphrey ble tatt til fange i slaget ved Hattin det samme året, men ble løslatt og han dro tilbake til Kerak for å forberede dets forsvar. Han ble tatt til fange på nytt da Kerak falt i 1189, men ble atter satt fri.

Baronene i Jerusalem hadde kun akseptert Guy som konge utelukkende av mangelen på en rivaliserende kandidat, og etter at Jerusalem falt vendte de seg mot ham. Sibyllas død i 1190 av pesten som herjet det året under beleiringen av Akko fratok Guy hans lovmessige krav på tronen. Isabella var nå den rettmessige dronningen, men Humphrey forble lojal til Guy som var bestemt på å beholde Jerusalems trone.

Skilt fra dronningen[rediger | rediger kilde]

Isabellas mor Maria, stefar Balian og andre prominente adelige, inkludert Reginald av Sidon, støttet nå Konrad av Montferrat, onkel av den unge Baudouin V. Konrads ankomst i 1187 hadde reddet byen Tyr, og faktisk også restene av kongedømmet. De besluttet at Isabella skulle bli skilt fra Humphrey slik at hun kunne bli gift med Konrad. Isabella protesterte ettersom Humphrey alltid hadde vært en god ektemann. Til tross for dette ble hun bortført fra sin ektemann og presset av sin mor til å gå med på en kirkelig annullering på grunnlag av at hun ble gift med Humphrey da hun var mindreårig og hadde bli tvunget av hennes halvbror kong Baudouin IV.

Humphrey ble utfordret av en rettssak ved tvekamp av Guy av Senlis, butler av Frankrike, over saken med Isabellas samtykke til ekteskap, men han nektet å kjempe for henne, muligens for at faktisk hadde vært yngre enn tolv år. Selv de som sympatiserte med Humphrey, som forfatteren av Itinerarium Peregrinorum et Gesta Regis Ricardi avviste ham og mente at han var blitt veik og kvinneaktig:

...mer som en kvinne enn som en mann, med bløt manér og haltende tale, og linjen i diktet passer på ham:
«Mens naturen undres om å gjøre en mann eller pike,
Du ble født, o’vakre, en gutt som er nesten pike.»

Ubaldo Lanfranchi, erkebiskopen av Pisa (som var pavens sendebud), og Filip av Dreux, biskop av Beauvais, (en slektning av Konrad), annullerte Humphreys ekteskap til Isabella. Konrad giftet seg deretter med henne den 24. november 1190, til tross for anklagene om bigami (hans andre hustru var fortsatt i live i Konstantinopel, skjønt hun hadde antagelig skilt seg fra ham, mens hans første hustru hadde dødd før 1186). Konrad krevde Jerusalems trone via Isabella og med støtte fra familien Ibelin og de andre baronene. Isabella ga kompensasjon ved å gi ham Toron, Chastel Neuf og andre områder som hans far og bestefar hadde holdt tidligere.

Alliert med Rikard Løvehjerte[rediger | rediger kilde]

Humphrey allierte seg siden med Rikard I av England under det tredje korstoget, først under erobringen av Kypros, og deretter slåss sammen med den engelske kongen mot Saladin. Da Humphrey snakket arabisk flytende var han i stand til å forhandle med Saladin på Rikards vegne. I 1192 da Konrad ble snikmyrdet av assassinersekten ble Humphrey sammen med kong Rikard og andre mistenkt for å være ansvarlig for at det mordet, skjønt dette er ikke sannsynlig. Isabella ble øyeblikkelig gift med Henrik II av Champagne, kun dager etter Kornads død.

Humphrey døde selv antagelig kort tid etter dette, enten av sykdom eller i strid, og herredømmet over Toron ble krevd av hans søster Isabella, gift med Ruben III, og hennes arvinger, og kravet ble til slutt arvet av Montfort-familien, herrer av Toron og Tyr.

I fiksjonen[rediger | rediger kilde]

Humphrey har figurert i en rekke romaner med emne fra korstogene. I Graham Shelbys The Knights of Dark Renown (1969) og The Kings of Vain Intent (1970) er han beskrevet som en ung romantisk helt i et dømt forhold med Isabella. I Manuel Mujica Láinezs historiske fantasi El unicornio (Den vandrende enhjørning) er han portrettert som en feminin homoseksuell som er tynget av forventningene om å leve opp til hans bestefars heroiske ettermæle.

Han opptrer kort i filmen Kingdom of Heaven (2005) sammen med sin stefar Raynald av Chatillon i Kerak. Han hadde en langt mer vesentlig, men historisk ukorrekt rolle i en tidligere utgave av filmmanuset hvor han ble portrettert som ført over fra Frankrike på 1180-tallet (mens han virkeligheten hadde levd hele livet i Outremer), og ble myrdet av Guy av Lusignan etter å ha sverget troskap til ham.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Runciman, Steven: A History of the Crusades, 1951-54, bindene. 2-3.