Henri-Frédéric Amiel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henri-Frédéric Amiel (født 27. september 1821 i Genève, død 11. mai 1881 samme sted) var en sveitsisk filosof, lyriker og kritiker, mest kjent for Journal Intime (1883).[1]
Han stammet fra Hugenottene og studerte tysk filosofi i Berlin. Ved universitetet i Genève ble Amiel professor i estetikk (1853) og moralfilosofi (1854), men mistet samtidig sine kontakter i aristokratiet, da utnevnelsene i stor grad var støttet av byens demokratiske politiske parti. En tiltagende isolasjon fra byens kulturelite (aristokratiet) og utilfredshet med sitt eget virke gjorde at han i 1847 startet arbeidet med egen dagbok, som han i dag er mest kjent for. Den ble utgitt posthumt som Journal Intime (1883).[2] Dagboken er oversatt og kommentert i Aasmund Brynildsen Bilder fra en dagbok (Dreyer forlag, 1953). Han skrev samtidig flere dikt, og var en habil musiker med stor sans for Beethoven.[3]
[rediger] Dikt
- Grains de mil
- II penseroso
- Part du rêve
- Les Etrangères
- Charles le Téméraire
- Romancero historiquan
- Jour à jour
[rediger] Referanser
- ^ Journal Intime online tilgjengelig
- ^ amiel.org
- ^ Rémy Campos og Antoin Hennion, Aimer Beethoven : Les années d'apprentissage d'Henri-Frédéric Amiel, amateur de musique genevois (1840-1860), Revue de musicologie vol. 88, no. 1, side 9-42 (2002)
