Heide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heide

Flagg

Våpen

LandTysklands flagg Tyskland
DelstatSchleswig-Holsteins flagg Schleswig-Holstein
LandkretsDitmarsken
StatusAmtsfri by
Postnummer25746
Retningsnummer0481
Areal31,97 km²[1]
Befolkning22 114[2] (2022)
Bef.tetthet691,71 innb./km²
Høyde o.h.11 meter
Nettsidewww.heide.de/
Kart
Heide
54°11′46″N 9°05′36″Ø

Heide (lavtysk: De Heid) er en by og kommune i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Heide er Ditmarskens hovedstad. Byen har en mer enn 500 år lang markedstradisjon og Tysklands største åpne markedsplass. Det holdes marked i Heide hver uke.

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet kommer fra tysk heide, «hede», som viser til biotopen som stedet ligger i. I regionens demografi har forskjellene mellom marsklandet (lavlandet) og geesten (høylandet) spilt en viktig rolle. Historisk har marsklandet vært rikt, mens befolkningen på geesten har vært fattige, men sistnevnte har allikevel vært mer beskyttet mot oversvømmelser. Heide er anlagt på de trygge slettene, mellom marsklandet og geesten, slik at byene er beskyttet mot oversvømmelser, men at befolkningen likevel har kort vei til det fruktbare marsklandet hvor det kan anlegges åkre.

I 1404 nevnes stedet skriftlig for første gang som Uppe de Heyde, «oppe på heden». I 1447 ble Heide valgt som møtested for de politiske kreftene i Ditmarsken, som dengang var en selvstendig bonderepublikk av frie og selveiende bønder. På 1500-tallet ble Heide tillike et kirkested med oppføringen av landemerket St. Jürgen-Kirche i 1560. I 1559 falt republikken i en krig som førte til at Ditmarsken ble delt mellom seierherrene Danmark og Holstein, og Heide overtok samtidig statusen som hovedstad i Ditmarsken fra Meldorf. I 1870 fikk Heide byrettigheter på lik linje med Meldorf.

Heide var en tidlig bastion for Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP) anført av Adolf Hitler, og i riksdagsvalget 1928 fikk NSDAP 12,6 % av stemmene i Heide. Etter blodige sammenstøt mellom nazister og kommunister i den nærliggende byen Wöhrden, fikk NSDAP en sterk medlemsvekst i regionen. I de etterfølgende valgene i Heide fikk partiet 14 % av stemmene i 1929, 33,3 % i 1930, 50,8 % i 1932 og 57,7 % i 1933. I ettertid er det reist et minnesmerke over falne antinazister i byen.

Heide var administrasjonsby i Nord-Ditmarsken krets. Allerede i 1932 hadde regjeringen slått sammen Sør- og Nord-Ditmarsken med Meldorf som administrasjonsby, men dette vedtaket ble omgjort av nazistene i 1933. I 1970 ble Nord- og Sør-Ditmarsken sammenslått igjen, og Heide ble administrasjonsby.

I 1967 ble Süderholm og Bennewohld innlemmet i kommunen etter eget ønske.

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Heide har vokst seg frem til å bli en småby de siste hundre årene. Her vises utviklingen etter 1800:[3]

År Innbyggere År Innbyggere
1800 3 700 2000 20 530
1925 10 500 2004 20 503
1950 23 261 2006 20 709
1970 22 950 2009 20 689
1995 20 775 2010 20 854

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

I tillegg har Ditmarsken et vennskapssamarbeid med Restormel i Storbritannia.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lubitz, Telse (1995). Heide im Wandel. Gang durch die Geschichte der Stadt Heide (tysk). Heide: Boyens & Co. ISBN 3-8042-0764-2. 
  • Lubitz, Telse og Harländer, Inge (2006). Leben in Heide. Die Reihe Archivbilder (tysk). Erfurt: Sutton. ISBN 3-86680-047-9. 
  • Lübbe, Theodor og Pump, Günther (1993). Heide. Marktstadt im Nordseewind (tysk) (2 utg.). Heide: Boyens & Co. ISBN 3-8042-0584-4. 
  • Rehn, Marie-Elisabeth (2005). Heider gottsleider. Kleinstadtleben unter dem Hakenkreuz (tysk). Berlin: Pro Business. ISBN 3-939000-31-0. 
  • Tobolewski, Oliver (red.) (2018). Heide gestern und heute (tysk). Heide: Boyens & Co. ISBN 978-3-8042-1495-8. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]