Haredisk jødedom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Haredi ungdom i Jerusalem, leser en Paskevil

Haredisk jødedom eller ultraortodoks jødedom er en konservativ fløy av ortodoks jødedom som har et fundamentalistisk syn på den religiøse tradisjonen og som oftest er sterke motstandere av sekularisme og i større eller mindre grad andre sider ved det moderne vestlige samfunnet. Blant harediske jøder finnes det et relativt vidt politisk spenn – for eksempel er mange harediske grupper sterkt sionistiske, mens andre grupper (som f.eks. Neturei Karta) er erklærte motstandere av staten Israel, ettersom de hevder at den er et inngrep i Guds plan med det jødiske folk. Hovedtendensen, politisk sett, er at Haredím sympatiserer med høyresiden i generelle politiske spørsmål.

Haredi[rediger | rediger kilde]

Haredi (flertall: Haredim) er den egentlige betegnelsen på de strengt religiøse jødene som vier sine liv til å studere de hellige skriftene og som målrettet etterlever samtlige 613 påbud og forbud som kan bli utledet av de fem Mosebøkene.

Betegnelsen haredi (hebraisk: חֲרֵדִי, «å frykte»), originalt den hebraiske oversettelsen for «ortodoks», er avledet fra ordet charada. Dette ordet blir i denne sammenhengen ofte oversatt med «den som skjelver i ærefrykt for Gud». Selv liker de ikke betegnelsen ultraortodoks.

I Israel lever det mellom 600 000 og 800 000 haredim. Flere av dem er bosatt i Jerusalem og byen Bnei Brak utenfor Tel Aviv. De har kun begrenset kontakt med den israelske staten og med det verdslige samfunnet.

Se også[rediger | rediger kilde]

religionsstubbDenne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.