Hans Paasche
| Hans Paasche | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. apr. 1881[1][2][3] Rostock | ||
| Død | 21. mai 1920[1][2][3] (39 år) Netzekreis | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, politiker, soldat | ||
| Ektefelle | Ellen Paasche | ||
| Far | Hermann Paasche | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Hans Paasche (født 3. april 1881 i Rostock i Tyskland, drept 21. mai 1920 på Gut Waldfrieden i Neumark) var en tysk forfatter og essayist.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hans Paasche var sønn av professor i økonomi og visepresident i den tyske riksdag Hermann Paasche.
Han reiste som afrikaforsker til Tysk Østafrika og lærte seg der swahili flytende. I 1900 begynte han på utdannelse til marineoffiser. I 1909 giftet han seg med sin hustru Ellen og bryllupsreisen gikk til Østafrika og til Nilens kilder.
Karriere[rediger | rediger kilde]
I 1913 deltok han ved Erster Freideutscher Jugendtag på Meißner som ble arrangert av den tyske ungdomsbevegelse. Under første verdenskrig meldte han seg som frivillig marineoffiser, men hans pasifistiske holdninger gjorde at han kom i klammerier med den militære ledelse. I 1916 ble han derfor tvunget til å forlate sin tjeneste.
Hans politiske agitasjon og kontakter med krigsfanger førte til at han ble arrestert. For at han skulle unngåfaren for å stilles for retten anklaget for høyforræderi og risikere dødsstraff, fikk faren satt han inn i en psykiatrisk klinikk. Han kom i stedet til å bli anklaget for landsforræderi, og ble satt i fengsel.
I samband med matrosopprøret den 9. november 1918 som var opprinnelsen til den tyske revolusjon ble Paasche befridd fra fengselet av matroser.
Paasche ble ført til Riksdagen for der å velges inn i Vollzugsrat der Arbeiter und Soldatenräte. Paasche krevde bl.a. at man skulle rivt Siegesallee og Siegessäule.
Paasche er blitt kjent som en samfunnskritiker og han kom til å bli sterkt påvirket av sine reiser i Afrika. Han kritiserte den vestlige fremskrittsidé og det europeiske syn på andre kulturer. Paasche ble samtidig kritiker av det europeiska industrisamfunnet og de rådende forhold.
I sin kanskje mest kjente bok Die Forschungsreise des Afrikaners Lukanga Mukara ins innerste Deutschland utgir Paasche seh for å være Lukanga Mukara som er på besøk i Europa og som fra et ut ifra perspektiv kritisk beskriver det europeiske samfunn. Paasche var pasifist og arbeidet for at kvinner skulle få stemmerett, dyrenes beskyttelse og var aktiv i den vegetariske bevegelse. Han var også en del av den borgerlige ungdomsbevegelse rundst århundreskiftet og frem til første verdenskrig.
Paasche ble skutt i hjel den 21. mai 1920 av en ultranasjonalistisk tropp fra et frikorps, i sitt hjem Gut Waldfrieden fa han kom opp fra badet. Hans barn ble vitne til dådet.
Verk[rediger | rediger kilde]
- 1907 Im Morgenlicht. Kriegs-, Jagd- und Reise-Erlebnisse in Ostafrika
- 1912/1913 Die Forschungsreise des Afrikaners Lukanga Mukara ins innerste Deutschland ISBN 3-922708-46-3
- 1912-1914 Der Vortrupp - Halbmonatsschrift für das Deutschtum unserer Zeit
- 1914 Fremdenlegionär Kirsch
- Eine abenteuerliche Fahrt von Kamerun in die deutschen Schützengräben in den Kriegsjahren 1914/15
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id paasche-hans[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6k722j8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Werner Lange: Hans Paasches Forschungsreise ins innerste Deutschland. Eine Biographie. Mit einem Geleitwort von Helga Paasche. Donat, Bremen 1984. ISBN 3-924444-02-1
- Helmut Donat (utgiver): Auf der Flucht erschossen .... Schriften und Beiträge von und über Hans Paasche. Bremen: Donat 1981. ISBN 3-924444-02-1
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Hans Paasche – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hans Paasche – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Die Forschungsreise des Afrikaners Lukanga Mukara ins innerste Deutschland