Hans Colbjørnsen
| Hans Colbjørnsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1675 Sørum | ||
| Død | 1754[1] | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Far | Colbjørn Torstensen Arneberg | ||
| Søsken | Peder Colbjørnsen Anna Colbjørnsdatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Colbjørnsen (født ca. 1680 i Sørum, død 1754 i Fredrikshald) var en norsk handelsmann, oberst og krigsveteran.
Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]
Hans Colbjørnsen var sønn av presten Colbjørn Torstensen Arneberg og Catharina Kjeldsdatter Stub. Han var første gang gift med Dorothea Ernstsdatter Fogt (død 1716), og annen gang med Karen Knudsdatter Stang (1700–1727). Hans Colbjørnsen var bror av krigsveteranen Peder Colbjørnsen, halvbror av nasjonalheltinnen Anna Colbjørnsdatter, dattersønn av krigerpresten Kjeld Stub og nevø av assessor og president i Christiania Niels Kjeldsen Stub.
Handel i Fredrikshald[rediger | rediger kilde]
Hans Colbjørnsen etablerte seg som handelsmann i Fredrikshald tidlig på 1700-tallet, hvor hans morbror Niels Stub allerede hadde betydelige landeiendommer. Colbjørnsen drev sannsynligvis et handelssamarbeid med sin bror Peder Colbjørnsen, og handlet for det meste innenfor trelast. Han hadde et par bygårder i Fredrikshald, og dessuten gården Eskeviken utenfor byen, og ytterligere et par gårder i Berg sogn. Brødrene drev utstrakt handel i Sverige, og hadde god kjennskap til aktuelle begivenheter der.
Karl XIIs felttog 1716-18[rediger | rediger kilde]
Våren 1716 invaderte Karl XII og hans tropper Norge. Brødrene Colbjørnsen var sterkt delaktige i forsvaret av Fredrikshald. De drev spionasje mot Sverige, og Hans Colbjørnsen meddelte selv opplysninger til kongen i København som foranlediget Tordenskiolds reise til Sverige, der han ledet sine styrker til en oppsiktsvekkende seier ved slaget i Dynekilen.
Brødrene Colbjørnsen deltok i opprettelsen av et frikompani, oppføring av batterier omkring Fredrikshald og beskyttelse av byens borgere. Da de svenske styrkene var i ferd med å få et militært overtak i byen, lot brødrene sine tjenere stikke deres hus i brann. Dermed brant byen ned, og svenskene tapte sitt overtak og måtte forlate byen. De tok imidlertid brødrene Colbjørnsen til fange. Hans Colbjørnsen maktet å flykte da han ble ført ut av den brennende byen, og kom seg i sikkerhet.
Fra denne episoden hentet Bjørnstjerne Bjørnson inspirasjonen til disse linjene i Norges nasjonalsang:
«Thi vi heller byen brente enn det kom til fall. Husker bare hva som hente ned på Fredrikshald.»
Brødrene deltok også i forsvaret av Fredrikshald ved det svenske angrepet i 1718.
Hans Colbjørnsen ble ved Christian VIs besøk i Fredrikshald i 1733 utnevnt til oberstløytnant av infanteriet. Han ble i 1749 forfremmet til oberst av kong Fredrik V.
Det ble i 1850-årene reist en minnestøtte for brødrene Colbjørnsen i Fredrikshald.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hans_Colbjørnsen[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Dansk biografisk Lexikon [1]