Halldor Ukristne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Halldor Ukristne (norrønt Halldórr ókristni) var en norsk skald som var aktiv rundt år 1000. Det eneste som vi vet om han er at han var en av hirdskaldene til ladejarlen Eirik Håkonsson. Åtte drottekvad (dróttkvætt = hyldningskvad til herskeren) er bevart i kongesagaene. Disse inneholder en livaktig beskrivelse av slaget ved Svolder. Heimskringla tilegner minst noen av disse til en flokkr (en lettere form for kvad) om Eirik jarl. Forskerne refererer stundom til disse som Eiríksflokkr.

Nedenfor er to av de åtte versene som er gjengitt av Snorre Sturlason i Heimskringla hvor Halldor Ukristne kveder om da Eirik jarl og Olof Skötkonung reiste med flåten til Danmark for å møte Olav Tryggvason:

Kongers knusende fiende
bød kamplysten hæren,
den store, ut fra Svitjod.
Jarlen drog sør til striden.
Hver eneste mann av bønder
som mesker likfugler,
fulgte Eirik. På sjøen
ravn i sår seg lesket.
Øyners store konge
seilte skeider sørfra,
syttien i tallet.
Sverd ble farget røde.
Jarlen fikk fra Skåne
de skuter som han krevde,
havdypets raske reiner.
Da røk nok folkefreden.

Kildene har ikke utdypet tilnavnet «ókristni», det vil si «den ukristne». Det er kjent at Eirik jarl lot seg døpe, men han var samtidig tolerant og lot folk flest tro på hva de ville. Antagelig var Halldor en av de som bestemt avviste kristendommen og holdt seg til gamle seder og skikk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]