Donaldisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Donaldisme er både en seriøs og humoristisk forskning og en bevegelse med den hensikt å studere tegneseriebladet Donald Duck & Co og dens verden.

Nordmannen Jon Gisle skapte forskningsgrenen da han i 1973 utga boken Donaldismen, som omslaget sier er «en muntert-vitenskapelig studie over Donald Duck og hans verden». Boken er en alvorlig og samtidig meget vittig bok som analyserte tegneseriefiguren Donald Duck, de øvrige figurene (ikke bare endene), Andeby, og deres innbyrdes forhold. Boken ble en sensasjon, kom ut i flere opplag, ble hyppig stjålet fra landets biblioteker[1] samt oversatt til svensk og dansk. Bokens popularitet var så stor at mange ikke så ironien og at boken også var en gjennomført parodiEdvard Beyers Norges litteraturhistorie, ned til latinsk begrepsapparat og fotnoter.[2] Boken ble gjenutgitt i «ANDen» (og lett revidert) utgave på Gyldendal Norsk Forlag høsten 2006.

Andre utgave inneholder «bonusmateriale» i form av to helt nye kapitler. Det ene omhandler lov og rett i Andeby mens det andre tar for seg donaldistbevegelsen i Norden og Tyskland. Den har også fått et nyskrevet forord, nyere forskningsresultater blir formidlet i enkelte av de andre kapitlene, men i hovedsak ignorerer den alt som er skjedd i Andeby siden første utgave utkom i 1973.

Jon Gisle definerte selv Donaldismen slik i forordet (det opprinnelige, ikke det nye tilleggsforordet i andre utgave) til boken av samme navn:

Donaldisme er betegnelse dels på en forskningsgren, dels på det materiale denne forskningen beskefter seg med. I den siste betydningen betegner ordet alt som er utgitt av Disney-signerte tegneserier. I den første betydningen er donaldismen en gren av tegneserieforskningen som har spesialisert seg på studiet av nettopp Disneys produksjon.

Senere har begrepet gått over til også å dekke generell fandyrkelse av Disney-tegneserier og -tegnefilmer.

Jon Gisle har delt donaldismen opp i åtte hovedstrømninger:

  • Urdonaldismen (donaldismus antiquus optimus maximus) (1948–1952)
  • Den eldre klassiske donaldisme (donaldismus classicus vulgaris) (1951–1957)
  • Den yngre klassiske donaldisme el. romantikken (donaldismus classicus romanticus) (1957–1963)
  • Kommersialismen (donaldismus speculativus phyphasan) (1963–1966)
  • Klodrismen (donaldismus clodrismus superlativus optimus) (1965–1967)
  • Den alminnelige nåtidsdonaldisme (donaldismus modernis vulgaris) (1965– )
  • Realismen (donaldismus macabris diabolus) (1966– )
  • Den syntetiske klodrisme (donaldismus modernis clodrismosyntheticus) (1971– )

I 1973 begynte miljøaktivisten Pål Jensen å utgi et eget fagblad, "Donaldisten", for å fortsette donald-forskningen der hvor Jon Gisle slapp. Bladet la også stor vekt på å være til hjelp for samlere. De 25 første utgavene av bladet ble utgitt av foreningen Gammeldonaldismens Venner, der nr. 25 kom ut i 1988. Etter dette overtok foreningen Donaldistene bladet, og de har så langt gitt ut to nye nummer (i 1995 og 2004). I 2007 dukket et nytt donaldistisk tidsskrift opp – KVAKK!, utgitt av Kelpie forlag og med donald-forfatter Tommy Kvarsvik som redaktør. Det finnes også flere donaldist-foreninger i andre land, for eksempel Danmark, Sverige og Tyskland.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ For å sitere forfatteren selv: Måtte alle fanatiske vulgærdonaldister evig råtne i et mørkt hull!
  2. ^ Dette er en fotnote. (Alt som står her, ikke bare foregående setning.) Donaldismen inneholder mange slike. Kapittelet om lov og rett i Andeby inneholder ekstra mange fotnoter. (Forfatteren av boken er siden utgivelsen av første utgave blitt både jurist og dommer – men derimot ikke ugle.) Kapitlet om urdonaldismen i andre utgave inneholder det som er bortimot tidenes lengste faglitterære fotnote i norsk vitenskapshistorie, med et mulig unntak for rettsvitenskap, der fotnotene tidvis kan være enda lengre. Note fem i kapitlet går over nesten en hel side og formidler et mer nyansert syn på rostrilongitudekvotienten (forholdet mellom en figurs nebblengde og hodehøyde, målt i profil; benyttes ved nebblengdemåling og forkortes RLK.) (Hvis leseren har lest så langt som dette og lurer på uglebemerkningen så var den nødvendig fordi man på side 129 i andre utgave finner følgende billedtekst: «I Andeby er de fleste dommere ugler. Eller kanskje de fleste ugler er dommere. Det er også forfatteren av denne boka.»)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]