Hadsel prestegjeld
Hadsel prestegjeld, inntil 1600-tallet benevnt Vesterålen prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Vesterålen prosti. Det omfattet sogn i Hadsel kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Hadsel kirke.
Hadsels kirkesogn er nå en del av Hadsel kirkelige fellesråd, og underlagt Vesterålen prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Vestráll eller Hǫfðasegl sókn[1][2] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[3] Hadsel antas å ha blitt hovedsogn i Vesterålen prestegjeld i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[4] I Reformatsen 1589 var Hadsel hovedsogn i Westeraalens Præstegjeld, hvor fire prester skulle betjene ti kirker og korshus. Sognepresten skulle gjøre tjeneste i Hadsel hver helligdag, og i Melbu korshus der det skulle være gudstjeneste tredjedag jul, påske og pinse. Sortland og Sand kirker skulle betjenes av en domestico sacellano, dvs. en kapellan boende hos sognepresten. Langenes og Øksnes kirker og Tinden korshus[5] skulle betjenes av en residerende kapellan i Langenes. En residerende kapellan i Bø skulle betjene Bø og Malnes kirker og Gaukværøy korshus.[6][7]
Benevnelsen Hadsel prestegjeld ser ut til å ha blitt den vanlige utover på 1600-tallet, og dette vidløftige prestegjeld ble delt omkring 1770 da Øksnes ble eget prestegjeld. Bø var blitt eget residerende pastorat som følge av kgl.res. av 1. april 1740, og ved kgl.res. av 26. oktober 1810 ble tiendeinntektene regulert mellom Hadsel og Bø, og Bø ble et fritt sognekall.[8] Hadsel residerende kapellani ble nedlagt, og dets inntekter skulle gå til sognepresten i Hadsel. Samtidig ble Sande benådningskapell nedlagt, og folk som sognet dit, skulle søke kirke på Hadseløya.[9]
Hassel prestegjeld dannet grunnlaget for Hassel formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[10]
Ved kgl.res. av 30. juli 1851 ble Hadsel prestegjeld delt slik at Hadsel hovedsogn utgjorde det ene og Sortland anneks det nye Sortland prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 1852. Ved kgl.res. av 3. mai 1879 ble Eidsfjord annekssogn opprettet, som besto av bygdelagene Hellefjord og Fleinnes. Ved kgl.res. av 11. september 1936 ble det tillatt å bygge Melbu kapell i Hadsel hovedsogn.
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[11]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norsk stadnamnleksikon
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 122.
- ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14.
- ^ (no) «Tinden kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Gaukværøy kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 77-93. ISBN 8270612960.
- ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 192,197,204.
- ^ Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.