HMS «King George V» (1939)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
HMS «King George V» (1939)
King george v-1.jpg
Karriere
Land Naval Ensign of the United Kingdom.svg Storbritannia
Type Slagskip
Klasse King George V
Verft Vickers-Armstrong at Barrow-in-Furness
Kjølstrekking 1. januar 1937
Sjøsatt 21. februar 1939
Operativ 11. desember 1940, reserve 1949
Skjebne Solgt som skrap 1957
Søsterskip HMS «Prince of Wales», HMS «Howe»
HMS «Duke of York», HMS «Anson»
Tekniske data
Deplasement 44.460 tonn
Lengde 745-fot
Bredde 103-fot
Dypgang 35,5-fot
Framdrift 140.000 hk ga maks hastighet 27,5 knop
Rekkevidde 4750 sjømil ved 18 knop
Pansring ?
Bestykning 10 x 14-toms kanoner, (2x4)(1x2)
16 x 5,25-toms kanoner, (2x8)
64 x 2pdr luftvern
Mannskap 1314 til 1631
Fly 4 Walrus, katapult

HMS «King George V» var et slagskip av King George V-klassen som var flaggskip i den britiske hjemmeflåten i den andre verdenskrigen.

HMS «King George V» var operativ fra desember 1940 og ble flaggskip i den britiske hjemmeflåten. Hun deltok i jakten på «Bismarck». Den 27. mai 1941 fikk hun sammen med HMS «Rodney» en rekke treff på det tyske flaggskipet, men fikk ikke senket det på grunn av bunkersmangel. Bismarck ble isteden senket med torpedoer fra krysseren HMS «Dorsetshire».

HMS «King George V» ble senere overført til Middelhavet og var med på å dekke landgangen på Sicilia og transporterte statsminister Winston Churchill hjem etter Teherankonferansen.

Fra 1944 til Japans kapitulasjon tjente HMS «King George V» i den britiske stillehavsflåten, og var til stede i Japan ved den offisielle kapitulasjonsseremonien.

Skipet ble rekommisjonert som flaggskip i 1946, overført til reserveflåten tre år senere og hugget opp som skrap i 1957.