Gule Sider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gule Sider (engelsk: Yellow Pages) er et begrep som har sin opprinnelse fra USA der International Bell Company i 1882 begynte å trykke den yrkesinndelte bransjekatalogen på gule ark. Senere tok også andre i bruk gule ark for kataloger inndelt på denne måten. De kalte dette naturlig nok Yellow Pages.

Gule sider i Norge[rediger | rediger kilde]

Det daværende Televerket utga fra 1920-årene en yrkesliste i forbindelse med den vanlige telefonkatalogen som leveres alle fasttelefonabonnenter. Fra 1984 ble listen trykt på gult papir. I 1988 skiftet «Yrkeslisten» navn til «Gule Sider», noe som på den tiden også skjedde i flere andre land, blant annet i Sverige, Danmark og England.

I de første årene ble imidlertid uttrykket «Gule Sider» ikke benyttet som varekjennetegn, men mer som en beskrivende betegnelse av innholdet av vedkommende del av Telefonkatalogen (først «Telefonkatalogen Gule Sider» og senere «Telefonkatalogens Gule Sider»). På dette punkt inntrådte det en endring ved utgivelsen av Telefonkatalogen for 1994. I Telefonkatalogen for dette året ble logoen for «Telefonkatalogens Gule Sider» endret, slik at «Gule Sider» fremtrådte som det dominerende element i betegnelsen.

Fra 1993 begynte Televerket, som i 1994 ble omdannet til statsaksjeselskapet Telenor, aktivt å markedsføre sine gule sider, blant annet med reklameinnslag på TV 2.

I 1995 ble søketjenesten «Gule Sider» på Internett lansert. Telenors virksomhet knyttet til Gule Sider ble på 1990-tallet skilt ut i et eget datterselskap, Telenor Media AS. Dette selskapet ble 16. november 2001 solgt til et amerikansk selskap, og endret da navn til Findexa AS. I 2005 ble Findexa AS solgt videre til Eniro.

I Norge var gule sider tatt i bruk som betegnelse av Lokalveiviseren som ble utgitt fra 1978, med gule sider brukt som betegnelse på forsiden og i annonsering. Online AS annonserte i 1985 i Kapital for den gule katalogen Norges Bransjeregister. Brydes gule sider ble markedsført i Kapital i 1987. Bydelsguiden ble utgitt i samarbeid med Oslo kommune, fra tidlig på 90-tallet, med gule sider angitt på forsiden og i markedsføringen. Også andre selskaper tok på slutten av 1980-tallet i bruk uttrykket «gule sider» som betegnelse på yrkes- og bransjekataloger.

Betegnelsen ble således tatt i bruk av Online AS, som utga Norges Bransjeregister, og av S.M. Bryde AS, som fra 1987 ga ut Brydes Gule sider. Bryde gikk inn i Online på slutten av 1980-tallet, og Online ble overtatt av Telenor i 1995/96. BydelsGuiden ble utgitt fra tidlig på 1990-tallet, StorbyGuiden ble utgitt fra 1995/96 og Firma-Katalogen fra 1996/97; alle med betegnelsen «de gule sidene» eller «gule sider» angitt på forsiden. «Gule Sider» er også i andre europeiske land brukt som betegnelse for bransjekataloger.

I desember 2005 avgjorde Norges Høyesterett at Findexa har enerett til betegnelsen «Gule Sider» brukt om bransjekataloger i Norge. Findexa har også forsøkt å få enerett til varemerket «gul», men etter klage til Styret for det Industrielle Rettsvern fra bedriftsøketjenesten Gul.no AS, ble registreringen av Findexa AS' ordmerke opphevet den 12. september 2006.

Det finnes flere leverandører av katalogtjenester i Norge, med en vekt på nettkataloger. I løpet av de siste årene har flere nye aktører kommet til med alternativer til Gulesider. De med mest trafikk i november 2005 var i følge TNS Gallup: Gulesider, Eniro, Nettkatalogen og Opplysningen 1881.

Det svenske katalogselskapet Eniro eier nå Findexa med tjenestene Gulesider.no, Telefonkatalogen.no, Proff.no og Kvasir.no. De to andre aktørene i dette markedet er norske Advista AS (Nettkatalogen, 180.no, Gulex.se og Gulex.dk) samt Opplysningen AS (Opplysningen1881.no).

Tjenester som faller innenfor segmentene søkemotorer (Google, Sesam, Yelo m.m.) guider eller mindre lokale tjenester et ikke tatt med i lenkene under.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]