Guibert av Nogent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Guibert av Nogant (født 1053, død 1124) var en benediktinermunk, teolog og forfatter av selvbiografiske memoarer. Guibert var ganske ukjent i sin egen tid, bortimot ikke nevnt av sine samtidige, og fikk først i våre dager fått oppmerksomhet hos forskerne for hans omfattende selvbiografiske memoarer og hans personlighet som har innsikt i middelalderens dagligliv.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Guibert ble født av adelige foreldre ved Clermont-en-Beauvaisis. I henhold til hans egne memoarer holdt fødselen på å koste både ham selv som moren livet. Han var voldelig, troløs og tilbøyelig til fråtsing og døde innen et år etter at han var født. Hans mor var dominerende, svært vakker og intelligent, og med en aggressiv puritansk tilbøyelighet. Hun tok kontroll over hans utdannelse ved å gi ham en privat lærer og således isolere ham fra jevnaldrende fra han var seks til han ble tolv år gammel. Guibert husker lærlingen som brutalt krevende og inkompetent. Da han var tolv trakk moren seg tilbake til et kloster i nærheten av St. Germer de Fly (eller Flay), og Guibert fulgte snart etter ved å begynne på Orderen ved St. Germer, hvor han studerte med stor iver, viet seg først til de verdslige poetene Ovid og Vergil, en erfaring som etterlot sine avtrykk i hans senere verker, før han skiftet over til teologi via påvirkning av Anselm av Bec, den senere erkebiskopen av Canterbury.

Korsfarerhistorie[rediger | rediger kilde]

I 1104 ble han valgt til å bli overhode for det lille og fattige klosteret i Nogent-sous-Coucy (grunnlagt i 1059) og tok derfor en mer prominent del i eklastiske hendelser hvor han kom i kontakt med biskoper og hofflivet. Viktigere var det at han fikk tid til å drive på med sin skrivevirksomhet. Hans første større verk fra denne perioden er hans historie om Det første korstoget kalt Dei gesta per Francos (Guds gjerninger slik de ble utført av frankerne), gjort ferdig i 1108 og gjenopptatt og revidert i 1121.

Historien er stort sett en parafrase, i oratorisk stil av Gesta Francorum av en anonym normannisk forfatter. Korsfarerhistorikere har tradisjonelt ikke vært møtt med positiv anmeldelser, og det faktum at han forholder seg tett til Gesta Francorum og hans vanskelige latin gir teksten et inntrykk av å være overfladisk. Nyere redaktører og oversettere har derimot rettet oppmerksomheten mot hans eksellente skrivestil og originale materiale. Viktigere er likevel at Dei gesta gir verdigfull informasjon om hvordan korsfarerne ble mottatt i Frankrike, både av folk flest som Guiberts egne reaksjoner. Guibert kjente korsfarerne personlig og hadde samtaler med dem om deres memoarer og erfaringer etter at de kom tilbake.

Selvbiografi[rediger | rediger kilde]

For den moderne har hans selvbiografi, De vita sua sive monodiarum suarum libri tres, skrevet i 1115, kanskje størst interesse. Den er skrevet mot slutten av hans liv i stil med Augustin av Hippos Bekjennelser, og forteller fra hans barndom og livets vanskeligheter. Han gir mange maleriske gløtt inn på livet i samtiden og dens skikkene den gang. Beskrivelsen av kommunen Laon er et førsteklasses dokument. Han gir verdifulle informasjon om dagliglivet på festninger og klostre, utdanningsmetoder som var populære, innsikt i noen av de betydningsfulle og mindre betydningsfulle personligheter i samtiden. Hans verk er forstyrret av egne, personlige følelser og fordommer, og men også disse har egenverdi ved at de viser et vindu til en bestemt persons perspektiv i middelalderens verden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Paul J. Archambault, A Monk's Confession: The Memoirs of Guibert of Nogent. (1995).
  • John Benton, ed., Self and Society in Medieval France: The Memoirs of Abbot Guibert of Nogent. A revised edition of the 1925 C.C. Swinton Bland edition, includes introduction and latest research. (1984 reprint, University of Toronto Press). (1970).
  • Robert Levine, The Deeds of God through the Franks: A Translation of Guibert de Nogent's «Gesta Dei per Francos». (1997).
  • Jay Rubenstein, Guibert of Nogent: Portrait of a Medieval Mind. (2002).