Gravfeltet på Hæreid i Eidfjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

60°27′49″N 7°05′31″Ø

En av de mange gravrøysene på Hæreid.
Gravfeltet ligger på Hæreid som er terrassen på elvens høyre bredd, omkring 100 meter høyere enn elven Eio. De registrerte gravene ligger særlig i skogen under det blankskurte berget.

Gravfeltet på Hæreid i Eidfjord består av rundt 400 gravhauger og -røyser fra før år 1000 på en terrasse over Eidfjord sentrum. Dette er det største gravfeltet på Vestlandet fra jernalderen og et av de største i Norge. De eldste daterte funnene er fra rundt år 500 (branngrav), trolig er det en del eldre graver.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hæreid er restene av det opprinnelige elvedeltaet dannet ved enden av en isbre (israndavsetning). I et grustak ble det funnet en 11200 år gammel kvist av einer. Da landet hevet seg etter istiden (omkring 120 meter i Eidfjord) begynte elven å grave seg ned i løsmassene og bare Hæreid ble stående igjen av deltaets høyeste nivå. Terrassene består dels av lagdelt sand og grus, dels av steinblokker særlig på toppen av Hæreid. På den andre siden av elven Eio og lavere i terrenget ligger gården Lægreid.[1][2][3][4]

Hæreid og Lægreid var trolig de to forhistoriske gårdene på eidet mellom Eidfjordvatnet og Eidfjorden. Lægreid betyr «det lavere eidet», mens Hæreid er «det høyere eidet». Lægreid og Hæreid kan opprinnelig ha vært en gård der navnene ble til ved deling av gården. I middelalderen forekom også flertallsformen Eidðar.[1][2][3][4]

Eidfjord var trolig et økonomisk sentrum i Hardanger på den tiden og gården Hæreid kan ha vært selve sentrum. Handel med Østlandet og Eidfjords gunstige plassering ved ferdselsveiene over fjellet og langs fjordene er trolig en del av forklaringen.[5][6][7] Gravfeltet tyder på at Eidfjord var relativt tett bosatt i yngre jernalder.[8]

Gravhauger og -røyser[rediger | rediger kilde]

Området er i stor grad overvokst med skog.

De fleste haugene og røysene er små (2 til 5 meter i tverrmål). Noen få er på 12 til 20 meter og 1 meter, i et belte sør på terrassen. Noen hauger er runde, andre avlange. Dette er det største gravfeltet på Vestlandet fra jernalderen og et av de største i Norge. Den største konsentrasjonen på Hæreid er i sør på moen ved Eidfjordvatnet, i tillegg er det en del graver i nord ved Sjohaug med utsikt over fjorden. Trolig har feltet vært en del større og en del har forsvunnet ved rydding og dyrking.[2]

Hæreidet er det stedet i Hardanger med flest funn fra jernalderen, også på Lægreid og i øvre Eidfjord var det en del gravhauger. Gravfeltet på Varberghaugen i Øvre Eidfjord er også et av de største i Hardanger. Det er registrert omkring 1500 graver i Hardanger fra jernalder. Bare Røldal og Eidfjord i Hordaland har over 100 gravhauger i et felt. Både Eidfjord og Røldal ligger gunstig til for adgang til høyfjellet og overgang til Østlandet. Gravfeltet i Røldal er også anlagt på den sentrale gården (Seim) i bygda, på en flate med utsikt over innsjøen. Øverst i de store dalene på Østlandet og i Valle i Setesdal er det også noen store gravfelt.[2][9][1][7][7][6] I en gravrøys på Hæreid ble det funnet trekull datert til før år 210 f.Kr..[10]

Gjenstander[rediger | rediger kilde]

Gravfeltet på Hæreid er lite undersøkt og de fleste funnene ble levert inn på 1800-tallet. Bare en grav er undersøkt vitenskapelig.[2] På Hæreid er det funnet blant annet kokekar av kleberstein, jordbruksredskaper, et sverd, økser, pilspisser og våpendeler. Det er blant annet funnet godt bevart «skjoldbulk» som var et metallbeslag på fremsiden av skjoldet til vern mot hånden på baksiden (resten av vikingenes skjold var av treverk). En jernkniv hadde holk av bronse med påloddet dekorasjon av sølv.[1] Det er blant annet funnet tenner av en hest som var større enn de kjente norske hesterasene.[8] De undersøkte gjenstandene, blant annet en irsk ringspenne, tyder på import.[5][6][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Kulturhistorisk vegbok. Bergen: Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst. 1993. ISBN 8273260267. 
  2. ^ a b c d e Kolltveit, Olav (1977). Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid. [Odda]: Bygdeboknemndene. ISBN 8271010409. 
  3. ^ a b «Hæreid - geologi». Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland (norsk nynorsk). Universitetet i Bergen. 6. september 2015. Besøkt 1. mai 2020. 
  4. ^ a b Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. Kristiania: Aschehoug. 1921. 
  5. ^ a b Fire fragmenter fra en forhistorisk virkelighet. Stavanger: Arkeologisk museum i Stavanger. 1997. ISBN 8277600305. 
  6. ^ a b c Drageset, Anne (1. oktober 2019). «The Hereid cemetery: relational agency and topography within the Iron Age mortuary landscape of Hardanger, western Norway». Journal of Historical Geography (engelsk). 66: 81–92. ISSN 0305-7488. doi:10.1016/j.jhg.2019.09.001. Besøkt 1. mai 2020. «It is argued that Eidfjord constituted a focal point for wayfaring to and from the Hardangervidda mountain plateau, and the significance of the site is closely tied to its favourable location with regard to these communication routes and outfield resources.» 
  7. ^ a b c d Loftsgarden, Kjetil (16. desember 2019). «Ferd og frakt over fjell og vidde». Primitive Tider. 21: 7–23. ISSN 2535-6194. Besøkt 1. mai 2020. 
  8. ^ a b Vibe, Johan (1896). Søndre Bergenhus amt. Kristiania: Olaf Norli. 
  9. ^ «Hæreid - arkeologi». Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland (norsk nynorsk). Universitetet i Bergen. 8. november 2012. Besøkt 1. mai 2020. 
  10. ^ Drageset, Anne (2020). «Gravspråk i et fjordlandskap». Heimen. 01 (norsk). 57: 6–22. ISSN 1894-3195. doi:10.18261/issn.1894-3195-2020-01-02. Besøkt 1. mai 2020. «Bortimot alle jordbruksbygdene langs Hardangerfjorden har gravminner fra jernalderen (500 f.Kr. – 1050 e.Kr.). I alt har Hardangerregionen ca. 1500 graver fra denne tidsperioden. ….Etter dette passerte mange hundre år før neste begravelse vi kjenner til, da anlagt innerst i Eidfjorden (fig. 1b). Trekull fra toppen av en lav gravrøys på gravfeltet Hereid i Eidfjord kommune er nylig 14C-datert til 395–210 f.Kr og førromersk jernalder,18 den eneste med denne tidlige dateringen i Hardanger.19» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gravfeltet_på_Hæreid_i_Eidfjord&oldid=23782657»